Dagens alminnelige pensjonsalder i arbeidsmiljøloven er 72 år. Arbeidsgivere kan likevel fastsette en lavere aldergrense ned til 70 år – såkalt bedriftsintern aldersgrense. For å kunne ha en bedriftsintern aldersgrense må denne være kjent for de ansatte, praktiseres konsekvent og de ansatte må ha en tilfredsstillende pensjonsordning.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har 29. oktober 2024 sendt på høring et forslag om å avvikle adgangen til å ha bedriftsintern aldersgrense. Dersom forslaget får gjennomslag, blir lovens klare hovedregel at ansatte ikke kan sies opp grunnet alder før fylte 72 år.
Bakgrunnen for forslaget
Bakgrunnen for forslaget er at den alminnelige aldersgrensen i staten er hevet fra 70 til 72 år. Aldersgrensen i staten ble harmonisert med hovedregelen for ansatte i kommuner og private virksomheter etter arbeidsmiljøloven. Departementets hensikt er at 72 år skal være den alminnelige aldersgrensen i arbeidslivet som helhet.
Departementet peker på flere utfordringer ved en bedriftsintern aldersgrense på 70 år. Blant annet vises det til at kravet om konsekvent praktisering innebærer at arbeidsgivere i enkelte tilfeller blir tvunget til å si opp 70-åringer som fremdeles utgjør en viktig ressurs for virksomheten, og som selv ønsker å fortsette.
Lovforslaget har også en side til økt levealder i samfunnet og levealdersjustering av pensjonen. Det er behov for gode insentiver slik at flere kan stå lenger i arbeid. Departementets forslag om å avvikle bedriftsintern aldersgrense, og med dette i praksis heve aldersgrensen i kommunal og privat virksomhet, skal bidra til dette.
Konsekvensene for arbeidsgiver
For arbeidsgivere medfører forslaget at det ikke lenger vil være mulig å operere med bedriftsinterne aldersgrenser.
Det vil fortsatt være mulig å ha en lavere aldersgrense enn 72 år dersom det er nødvendig av hensyn til helse eller sikkerhet. Her gjelder ingen bestemt nedre grense. Grensen styres av hva som er nødvendig ut fra helse- eller sikkerhetsmessige vurderinger. En slik lavere aldersgrense vil kunne være aktuelt for stillinger som medfører stor fysisk eller psykisk belastning for de ansatte. Dette gjelder typisk for luftfartspersonell, helse- og omsorgspersonell, utrykningspersonell og militære.
Departementets forslag om å avvikle bedriftsinterne aldersgrenser har høringsfrist 7. januar 2025. Du kan lese forslaget i sin helhet her.
Plattformdirektiv vedtatt i EU
Forslag om et plattformdirektiv ble fremlagt i 2021. Etter flere år med forhandlinger, har EU nå vedtatt plattformdirektivet. Direktivet styrker vern til plattformarbeidere.
Med «plattformarbeidere» menes ikke arbeidere på fysiske plattformer, så som oljeplattformer, men de mer enn 28 millioner menneskene i EU som arbeider gjennom digitale plattformer. Dette er arbeidstakere som jobber i matleveringstjenester som Wolt og Foodora, eller transportselskaper som Bolt og Uber.
Formålet med direktivet
Et viktig spørsmål er om plattformarbeidere skal klassifiseres som ansatt hos plattformtilbyderen eller selvstendige oppdragstakere. EU anslår at omtrent 19% av plattformarbeiderne er feilklassifisert som oppdragstakere. Disse skulle vært ansett som arbeidstakere. Samtidig anslår EU at 55% av plattformarbeidere tjener mindre enn minstelønnen i landet de opererer i.
Sentralt i direktivet står derfor bestemmelser som skal sikre riktig klassifisering. Langt flere vil da nyte godt av vernelovgivningen for arbeidstakere.
Direktivet introduserer en presumsjonsregel for ansettelse dersom visse kriterier som indikerer kontroll og ledelse blir oppfylt. Dersom plattformarbeideren påberoper seg denne presumsjonen, blir det opp til plattformtilbyderen å bevise at det likevel ikke eksisterer et ansettelsesforhold. Presumsjonsregelen vil bidra til at flere blir klassifisert som arbeidstakere og dermed sikres de rettigheter som hører med et arbeidsforhold.
Direktivet stiller også strengere krav til automatiserte beslutningsprosesser på plattformen, samt retten til innsyn i den automatiserte beslutningstakingen og behandlingen av personopplysninger. Dette vil styrke kommunikasjonen mellom arbeideren og plattformen. Det vil samtidig gi plattformarbeiderne større grad av autonomi og beslutningsmyndighet i sin egen arbeidshverdag.
Direktivets betydning
Direktivet skal gjennomføres i nasjonal lovgivning innen to år. Direktivet vil også måtte implementeres i norsk rett gjennom EØS-avtalen. Når det gjelder direktivets presumsjonsregel for arbeidstakerforhold, vil implementeringen på dette punktet neppe innebære noen endring i norsk rett. En slik presumsjonsregel ble allerede 1. januar 2024 introdusert i dagens arbeidsmiljølov, både for plattformarbeidere og andre oppdragsforhold.
Du kan lese nærmere om plattformdirektivet her.
Denne artikkelen er skrevet av Marius Bohinen Kvernmo og Preben Mo.
