Økokrim har nylig sendt ut et forslag til retningslinjer for fastsettelse av foretaksstraff i internasjonale korrupsjonssaker. Forslaget markerer et viktig skritt i retning av mer forutsigbare og enhetlige sanksjoner, og er samtidig et tydelig signal til næringslivet om at proaktivt antikorrupsjonsarbeid vil bli belønnet – og passivitet sanksjonert.
Nærmere om forslaget:
Forslaget for foretaksstraff er utarbeidet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet og har som formål å følge opp Norges forpliktelser etter OECD-konvensjonen mot korrupsjon. Dersom retningslinjene blir vedtatt, vil de danne grunnlaget for hvordan påtalemyndigheten fremover utmåler foretaksstraff i saker hvor norske selskaper har bestukket utenlandske offentlige tjenestepersoner.
Retningslinjenes virkeområde er primært utformet for foretaksansvar i korrupsjonssaker som omfattes av OECD-konvensjonen. Det er likevel antatt av Økokrim at retningslinjene kan ha overføringsverdi til andre saker innenfor økonomisk kriminalitet.
Hva innebærer forslaget?
De nye retningslinjene gir detaljerte føringer for hvordan bøtenivå skal fastsettes i slike saker. Økokrim foreslår tre primære modeller for beregning av bøtenivå:
- Basert på forventet utbytte eller kostnadsbesparelser – hvor boten settes til 200–400 % av verdien.
- Basert på beløpet som er tilbudt eller utbetalt i bestikkelser – med en multiplikator på 400–800 %.
- Basert på foretakets omsetning, typisk med en øvre ramme på 5–30 % av årlig (konsern)omsetning, etter modell av internasjonal praksis.
Det konkrete bøtenivået må vurderes basert på blant annet sakens alvorlighet, grad av skyld, hvor høyt oppe overtredelsen i foretaket i realiteten er forankret, skadevirkninger overtredelsen har medført og hvordan overtredelsen er skjult.
Bøtenivået reflekteres i at strafferammen for grov korrupsjon er 10 års fengsel. Forslaget understreker at bøtenivået må være så høyt at det virker avskrekkende og økonomisk merkbart. Boten skal med andre ord gjøre det klart at korrupsjon ikke lønner seg – heller ikke hvis risikoen for oppdagelse er lav.
Betydning av selvrapportering og tilståelse
Det gis samtidig sterke insentiver til foretak som selv avdekker og melder inn korrupsjon. Selskap som bidrar til sakens oppklaring, kan få betydelig strafferabatt og mulighet til å avslutte saken med et forelegg – uten domstolsbehandling.
Hva bør din virksomhet gjøre nå?
Retningslinjene tydeliggjør at manglende kontrollrutiner og ledelsesforankring i korrupsjonssaker kan bli dyrt – ikke bare økonomisk, men også omdømmemessig. Foretak bør derfor:
- gjennomgå eksisterende rutiner for antikorrupsjon og etterlevelse,
- sikre god implementering av disse i organisasjonen,
- vurdere rapporteringsmekanismer,
- og forberede seg på hvordan de vil håndtere eventuelle interne avvik.
Økokrims forslag er nå på høring. Dersom det vedtas, vil det få stor betydning for både etterforskning og straffutmåling i næringslivet fremover.
Trenger du bistand?
Vårt compliance-team bistår gjerne med vurdering av deres interne regelverk og beredskap. Ta kontakt for en uforpliktende gjennomgang.
