Det neste steget i prosessen er at proposisjonen skal diskuteres og utredes av den relevante fagkomiteen på Stortinget, før de sender en innstilling til resten av Stortinget. De nærmere datoene for denne prosessen er ikke satt ennå, og det er heller ikke forespeilet noen konkret dato for ikrafttredelse.
Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av de viktigste endringsforslagene.
Nye unntak for tekst- og datautvinning
Proposisjonen inneholder to nye unntak fra eneretten til eksemplarfremstilling, som legger til rette for tekst- og datautvinning. Dette er særlig relevant innen forskning, men også i kommersielle sammenhenger som for eksempel trening av kunstig intelligens.
Proposisjonens forslag er tilnærmet identisk med forslaget som ble presentert i høringsrunden i 2023. Det inneholder en definisjon av begrepet «tekst- og datautvinning» i ny § 50 d, nemlig «enhver automatisert analytisk metode som brukes for å analysere tekst og data i digital form for å fremskaffe informasjon». Videre inneholder den et unntak for tekst- og datautvinning for forskningsformål i ny § 50 f og et generelt unntak for tekst- og datautvinning som også gjelder kommersielle formål i ny § 50 e.
Sistnevnte unntak er kun anvendelig dersom opphaveren ikke har forbeholdt seg retten til bruk av verket for tekst- og datautvinning («opt-out»). I likhet med forslaget som ble sendt på høring i 2023, så inneholder ikke selve lovteksten et krav om at «opt-out» for materiale som er publisert på internett må skje ved bruk av maskinleselig metode. Dette er imidlertid presisert i merknadene, som nevner bruk av robot.txt og ulike former for metatagger som maskinleselige metoder. Merknadene gir også uttrykk for at «opt-out» i naturlig språk på en hjemmeside ikke vil være noen optimal måte å reservere seg på.
Videre er tekst- og datautvinning kun tillatt dersom verkene er «lovlig tilgjengelige». Ifølge merknadene betyr dette for eksempel at opphaveren har gitt samtykke eller at en av avgrensningsreglene i åndsverkloven gjelder. Videre omfattes verk og arbeider som er fritt tilgjengelige på internett, så lenge de ikke stammer fra en ulovlig kilde. Sistnevnte begrensning vil medføre en betydelig usikkerhet for bedrifter som ønsker å trene kunstig intelligens på innhold som er fritt tilgjengelig på internett, fordi det er vanskelig å identifisere og skille ut verk som er ulovlig lagt ut på internett.
Ny nærstående rettighet for utgivere av pressepublikasjoner
Proposisjonen inneholder en ny enerett for utgivere av pressepublikasjoner til å fremstille eksemplar av og overføre publikasjonen til allmennheten i ny § 24 a. Dette innebærer at tjenesteleverandører som Microsoft, Meta og Google må få tillatelse fra utgiveren før de kan vise utdrag av publikasjonen i sine tjenester. Eneretten er en såkalt nærstående rettighet, som varer i to år etter utløpet av året da pressepublikasjonen først ble utgitt.
Forslaget i proposisjonen samsvarer i stor grad med forslaget som ble sendt på høring i 2023, med noen språklige oppdateringer. En «pressepublikasjon» er definert som en samling bestående hovedsakelig av litterære verk av journalistisk art, som ikke utgis for vitenskapelige eller akademiske formål, og som er en del av et tidsskrift eller annen regelmessig oppdatert publikasjon, har som formål å gi allmennheten opplysninger om nyheter eller andre temaer og som utgis på initiativ av en utgiver og under dennes redaksjonelle ansvar.
En viktig forskjell fra forslaget som ble sendt på høring i 2023 er at bruk av hyperlenker er unntatt fra vernet. Dette unntaket kommer i tillegg til unntaket for privat eller ikke-ervervsmessig bruk foretatt av enkeltbrukere og bruk av enkeltord eller svært korte utdrag. Ifølge merknadene må imidlertid hyperlenkene være begrenset til enkeltord og svært korte utdrag, for å unngå at regelen omgås ved å legge innhold inn i hyperlenker. Den nærmere betydningen av hyperlenker og svært korte utdrag må avgjøres av EU-domstolen gjennom rettspraksis.
I likhet med forslaget som ble sendt på høring i 2023, inneholder proposisjonen en avtalelisensordning for nettbasert bruk av pressepublikasjoner i ny § 62. Dette innebærer at dersom en kollektiv forvaltningsorganisasjon godkjennes av Patentstyret, så kan klarering av rettigheter til pressepublikasjoner (også for rettighetshavere som ikke representeres av forvaltningsorganisasjonen) skje helt eller delvis kollektivt og som et supplement til individuell klarering.
Ansvar for innhold lastet opp på nettbaserte delingstjenester
Proposisjonen inneholder regler om opphavsrettslig ansvar for innhold som lastes opp på nettbaserte innholdsdelingstjenester i nye §§ 86 til 86 d.
Forslagene i proposisjonen samsvarer i hovedsak med forslaget som ble sendt på høring i 2023, med noen språklige oppdateringer. I ny § 86 defineres begrepet «nettbasert innholdsdelingstjeneste», nemlig tjenester som har som et av sine hovedformål å lagre og gi allmennheten tilgang til en stor mengde vernede verk som lastes opp av brukerne. Tjenester som TikTok og Youtube er typiske eksempler. I merknadene presiseres det at et moment ved vurderingen av om noe utgjør en nettbasert delingstjeneste er om tjenesten konkurrerer med andre tjenester som normalt klarerer det opphavsrettslige innholdet de stiller til disposisjon for brukerne om det samme publikummet, slik som strømmetjenester for musikk eller film.
Selve ansvarsregelen følger av forslaget til ny § 86 a. Den sier at en tjenestetilbyder som ikke innhenter tillatelse til overføring til allmennheten kan bli straffe- og erstatningsansvarlig med mindre han har gjort sitt beste for å innhente tillatelse fra opphaveren, eventuelt har gjort sitt beste for å hindre at bestemt innhold ikke blir lastet opp på tjenesten («notice and stay down») og uten ugrunnet opphold fjernet verk etter melding fra opphaveren («notice and take down). For tilfeller som omfattes av bestemmelsen vil nevnte ansvarsregel gå foran og gjelde i stedet for ansvarsreglene i e-handelsloven § 18 og DSA artikkel 6. I motsetning til forslaget som var på høring i 2023, gjelder ikke den foreslåtte ansvarsregelen i proposisjonen for pressepublikasjoner og databaser.
Utover regulering av tjenestetilbyderens ansvar, inneholder proposisjonen også bestemmelser som skal beskytte brukernes rettigheter i ny § 86 b. For eksempel skal brukerne kunne benytte verk til karikatur, parodi eller pastisj, i tillegg til de andre avgrensningsreglene i åndsverkloven. Videre foreslås det et krav om at tjenestetilbyderne etter anmodning fra enten opphavere eller brukere må gi informasjon om hvilke tiltak som gjøres for å oppfylle forpliktelsene til å innhente tillatelse, hindre tilgang og fjerne innhold i ny § 86 c. I motsetning til forslaget som ble sendt på høring i 2023, inneholder proposisjonen en presisering av at informasjonsplikten ikke omfatter forretningshemmeligheter. Tjenestetilbyderne pålegges også å ha effektive rutiner for å håndtere klager fra brukerne dersom innholdet deres hindres eller fjernes i ny § 86 d, hvor også opphaveren skal gis anledning til å uttale seg.
Andre endringsforslag
Av andre endringsforslag som er verdt å merke seg nevnes regler om opplysningsplikt ved bruk av rettigheter i ny § 69 a, samt bestemmelser om frivillig tvisteløsning og mekling ved krav om rimelig vederlag ved overdragelse av opphavsrett i ny § 65 c, ved opplysningsplikt om bruk av rettigheter i ny § 65 d og ved klarering av rettigheter i audiovisuelle bestillingstjenester i ny § 65 e. I proposisjonen foreslås det også at Norge tiltrer WIPOs konvensjoner for opphavsrett («WCT») og fremføringer og fonogrammer («WPPT»). Ettersom norsk åndsverklov allerede er i samsvar med Infosoc-direktivet, som gjennomførte WIPO-traktatene på EU-nivå, vil ikke dette forslaget utgjøre noen store endringer i norsk rett.
