Finanskomiteen la 22. oktober 2019 frem sin innstilling til Stortinget om lovfesting av omgåelsesregelen på skatte- og avgiftsområdet. Vi gir deg en kort innføring i hva forslaget innebærer.
Skatterett
Sist tirsdag, 22. oktober 2019, avga Finanskomiteen sin midlertidige innstilling til Stortinget i forbindelse med lovfesting av omgåelsesnormen på skatterettens område – og med denne enkelte viktige avklaringer. Omgåelsesnormen er frem til nå vært ulovfestet og det har siden finansdepartementet avga sin innstilling til komiteen tidligere i år, vært diskutert om lovfesting av normen også vil endre rettstilstanden på enkelte områder.
Særlig har det vært diskutert om rettstilstanden som ble etablert gjennom «ConocoPhillips III-dommen» (Rt. 2014 s. 227) hva gjelder fisjoner og etterfølgende skattefritt salg av aksjer, vil endres. Dette er nå avklart av finanskomiteen hvor flertallet i komiteen uttaler at rettstilstanden «for denne type transaksjoner» er det ikke grunn til å endre, og komiteen legger til grunn at rettstilstanden ikke vil bli endret som følge av vedtakelse av ny § 13-2 i skatteloven.
«ConocPhillips III-dommen» gjaldt fisjon av selskap som eide fast eiendom som ble fisjonert ut i eget selskap med et etterfølgende skattefritt salg av aksjene i eiendomsselskapet. Skattemyndighetenes praksis knyttet til bruk av fisjoner med etterfølgende aksjesalg har vært relativt fleksibel etter denne dommen, og slike omorganiseringer har vært benyttet flittig av næringslivet. Finanskomiteens henvisning til rettstilstanden som ble etablert gjennom dommen innebærer at rettstilstanden ved fisjon av eiendomsselskaper opprettholdes og vil også kunne omfatte andre fisjoner med etterfølgende salg av aksjer enn bare rene eiendomsselskaper.
Skattefri omorganisering ved bruk av fisjon og fusjon slik at det etableres en holdingstruktur hvor aksjer som er eiet privat etter omorganiseringen eies via et holdingselskap, er ikke omtalt i Finanskomiteens innstilling.
Merverdiavgift
Finanskomiteen innstiller på at omgåelsesregelen gis virkning også for merverdiavgift – dette til tross for massive protester fra et samlet korps av avgiftsjurister, som mener forslaget er for dårlig utredet.
Det legges opp til at loven skal fortolkes i lys av merverdiavgiftens systematikk og bærende hensyn. Selv om regelen formuleres likt i merverdiavgiftsloven som i skatteloven, vil innholdet derfor ikke nødvendigvis være identisk i alle sammenhenger.
Det har tidligere vært tvil om det i det hele tatt gjelder en ulovfestet omgåelsesregel på merverdiavgiftens område, og fradrag har i stedet vært avskåret gjennom såkalt «formålsorientert lovtolkning». Man har dermed i liten grad rettspraksis å se hen til ved spørsmål om gjennomskjæring kan være aktuelt. Det forventes derfor at lovfestingen vil innebære et økt antall anmodninger om Bindende forhåndsuttalelser til skattemyndighetene, hvor de næringsdrivende ber om avklaring på om planlagte disposisjoner vil bli utfordret av skattemyndighetene. Finanskomiteen har i denne forbindelse funnet grunn til å be regjeringen påse at slike anmodninger behandles raskt.
