Den 1. mars 2023 trådte endringene i varemerkeloven og varemerkeforskriften endelig i kraft. Lovendringene ble vedtatt allerede i 2020, men ikrafttredelsen har latt vente på seg.
Formålet med endringene er å gjennomføre EUs varemerkedirektiv (EU 2015/2436) i norsk rett. Det nye varemerkedirektivet skal modernisere og klargjøre reglene for varemerker, og harmonisere de nasjonale regelverkene for varemerker ytterligere.
De nye reglene innebærer en god del endringer i forhold til tidligere regelverk. Nedenfor vil vi gi en oppsummering av de viktigste lovendringene som nå har trådt i kraft:
Nye typer varemerker:
Det tidligere kravet om at et varemerke må kunne gjengis grafisk er byttet ut med et krav om at merket må kunne gjengis i varemerkeregisteret på en slik måte at gjenstanden for den beskyttelse som merkehaveren gis kan avgjøres klart og tydelig av myndighetene og allmennheten. Det nye kravet er mindre strengt og innebærer at flere typer utradisjonelle varemerker kan registreres, for eksempel lyd, bevegelse, lukt eller smak. Det nye kravet åpner også for nye muligheter og formater for gjengivelse av merker.
Varemerker i svart-hvitt:
I norsk rett har praksis lenge vært at merker registrert i svart-hvitt har vern i alle farger og fargekombinasjoner. For merker som søkes registrert etter 1. mars 2023, vil imidlertid en registrering i svart-hvitt kun få vern i svart-hvitt.
Flere absolutte registreringshindre:
Varemerkeloven er supplert med ytterligere registreringshindre. Endringene innebærer at et varemerke ikke kan registreres hvis det strider mot opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser eller plantesortnavn som er beskyttet etter lov. Et merke kan heller ikke registreres dersom det søkes registrert i ond tro. Bestemmelsen tar opp i seg og erstatter den tidligere bestemmelsen om at et merke innlevert i strid med god forretningsskikk ikke kan registreres uten samtykke fra innehaveren. Den nye bestemmelsen om ond tro kan imidlertid også favne videre enn den tidligere bestemmelsen, og begrepet vil utvikles i samsvar med praksis fra EU-domstolen.
Nye betalingsregler:
Tidligere omfattet søknads- og fornyelsesavgiften tre vare- og tjenesteklasser. Etter de nye endringene omfatter søknads- og fornyelsesavgiften kun én vare- eller tjenesteklasse. Dette innebærer at dersom du velger varer eller tjenester fra mer enn én klasse, må du betale kr. 750 i tilleggsavgift for hver ekstra klasse. Hensikten med endringen av antall klasser er å oppfordre søkerne til å tenke gjennom hvilke varer og tjenester merket faktisk trenger å være registrert for.
Tidspunktet for vurdering av særpreg:
Tidspunktet for særpregsvurderingen i ugyldighets- og innsigelsessaker er flyttet fra søknadsdagen til tidspunktet da kravet om ugyldighet eller innsigelsen ble fremsatt. Dette innebærer at et merke som først oppnår særpreg gjennom bruk etter søknadsdagen (og som dermed ikke skulle vært registrert i utgangspunktet) ikke lenger vil kunne oppheves som ugyldig på dette grunnlag i en administrativ overprøving eller innsigelsessak. I forbindelse med denne endringen er det også gitt bestemmelser for hva som gjelder for såkalte «mellomliggende rettigheter» som har kommet til i perioden mellom registrering og oppnådd særpreg.
Manglende bruk som forsvar:
Tidligere måtte krav om manglende bruk av et varemerke fremmes som egen sak, selv om slikt merke ble brukt som grunnlag for krav om ugyldighet eller innsigelse. De nye endringene inneholder bestemmelser som åpner opp for at manglende bruk av et varemerke kan påberopes som forsvar i ugyldighets- og innsigelsessaker.
Pantsettelse av og utlegg i varemerker:
Tidligere måtte varemerkeregistreringer pantsettes som del av driftstilbehør. Etter lovendringen kan registrerte varemerker og nasjonale varemerkesøknader pantsettes særskilt. Det samme gjelder internasjonale varemerkeregistreringer med virkning i Norge. Pantsettelser skal innføres i varemerkeregistret. I tillegg kan kreditor nå ta utlegg i registrerte varemerker, men det er fortsatt forbud å ta utlegg i en varemerkerett som utelukkende er beskyttet ved innarbeidelse.
I tillegg til de ovennevnte endringene i varemerkeloven, nevnes det at det allerede i juli 2021 ble gjort gjeldende endringer i den daværende tolloven (nå vareførselsloven) om styrket kontroll med piratkopier og forfalskninger av varemerker. Rettighetshavere kan søke tollmyndighetene om bistand til å holde tilbake varer som krenker deres immaterielle rettigheter eller er i strid med markedsføringsloven. Dersom tollmyndighetene fatter vedtak om bistand og mottakeren er varslet, kan varene ødelegges uten å gå veien om rettssak for å få avgjort om det foreligger et inngrep.
Flere av de ovennevnte endringene vil få stor praktisk betydning for innehavere av varemerker, både på godt og vondt. På den negative siden vil det bli dyrere å søke om varemerkeregistrering og fornye eksisterende registreringer, ettersom søknadsgebyret og fornyelsesavgiften nå bare dekker én klasse og det må betales et tilleggsgebyr for hver klasse utover denne. Videre vil man ikke lenger kunne belage seg på én registrering i svart-hvitt for å få vern for alle fargekombinasjoner.
Det er imidlertid flere positive sider ved de nye endringene som nå har trådt i kraft. Fjerning av kravet til grafisk gjengivelse er en av disse, fordi det åpner for registrering av flere typer utradisjonelle varemerker og nye måter å gjengi merkene på. For eksempel kan lydmerker nå gjengis med en lydfil, og multimediamerker kan gjengis med en audiovisuell fil. Selv om det per i dag er vanskelig å gjengi mer utradisjonelle merker som for eksempel lukt og smak på en tilstrekkelig klar og tydelig måte, er mulighetene for registrering der dersom teknologien i fremtiden muliggjør en slik gjengivelse.
De nye bestemmelsene om manglende bruk av varemerke som forsvar i ugyldighets- og innsigelsessaker vil sannsynligvis medføre en enklere og mer effektiv behandling av denne type krav. Åpningen for å pantsette varemerker og varemerkesøknader særskilt kan også bli nyttig for innehaverne, ettersom disse nå kan stilles som sikkerhet i form av pantsettelse til for eksempel en långiver. For rettighetshavere medførte også endringene i tolloven (nå erstattet med vareførselsloven) en betydelig styrking av deres vern mot ulovlige kopier, ettersom man ikke lenger trenger å gå veien om midlertidig forføyning og de kostnader en slik prosess medfører.
Forfattere:
Beatrice Ignacius og Thea Kjølø.
