Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Den 30. juni 2023, altså om knapt to måneder, skal de 9000 virksomhetene som er omfattet av loven publisere sin rapport om hvordan de har arbeidet med å forsvare menneskerettighetene og anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet og leverandørkjeden.
Advokat og partner Preben H. Mo og advokatfullmektig Astrid B. Dovland i Advokatfirmaet Føyen sier mange bedrifter fortsatt ikke har satt seg inn i lovens krav eller påbegynt arbeidet loven krever.
– Det oppsto litt panikk i mange virksomheter da åpenhetsloven trådte i kraft for snart ett år siden. Det var det ingen grunn til. Men dersom man nå ikke har satt seg inn i loven og påbegynt arbeidet som kreves, er det grunn til litt panikkartet stemning, sier Preben H. Mo.
Mo og Dovland har det siste året jobbet med hvordan bedrifter og virksomheter skal oppfylle kravene i den nye åpenhetsloven. Fredag holdt de seminar med næringslivet om hvordan selskapene skal rapportere, med over hundre deltakere.
Overraskende omfattende
Advokatene advarer mot å ta lett på oppgaven, og undervurdere tid og arbeidsmengde for å oppfylle kravene.
Loven pålegger virksomhetene å foreta såkalte aktsomhetsvurderinger, som kort forklart er en risikovurdering av påvirkningen selskapets egen drift har på menneskerettighetene og anstendige arbeidsforhold. Men det holder ikke bare å vurdere selskapets egen drift, men også hele kjeden med leverandører og forretningspartnere.
– Mange vil nok bli overrasket over hvilke rettigheter loven skal verneomfatte. Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold gjelder ikke bare forbud mot tortur og tvangsarbeid, men omfatter også forhold som retten til et privatliv, organisasjonsfrihet, en lønn å leve av, fritid og retten til rimelige arbeidsforhold, sier Dovland.
Det betyr for mange virksomheter at det må hentes inn informasjon fra leverandører, noe som kan være tidkrevende. Sentrale momenter i en risikovurdering kan være hvilket produkt som lages eller tjeneste som tilbys, hvilken bransje og geografi det opereres i. Bedriften kan ta utgangspunkt i objektive kilder og indekser om risiko knyttet til faktorene som nevnt, som grunnlag for sine vurderinger.
Mo sier rettighetene også er svært relevante for norske bedrifter, selv om mange nok har en oppfatning om at vi i det norske samfunnet både respekterer menneskerettighetene og overordnet har anstendige arbeidsforhold.
Arbeidet med aktsomhetsvurderingene skal forankres i styret, som har det overordnede ansvaret.
– Avdekkes brudd på menneskerettighetene eller anstendige arbeidsforhold, er lovens intensjon at bedriftene skal bruke sin påvirkningsmakt for at brudd stanses. Poenget er altså ikke å avslutte samarbeidet med leverandører der brudd er oppdaget, sier Dovland.
Det er først dersom leverandører ikke viser vilje eller evne til å stanse brudd, at bedriften bør stanse samarbeidet med leverandøren.
Offentlig tilgjengelig
Aktsomhetsvurderingen skal redegjøres for i en rapport, og loven har minstekrav til rapportens innhold. Rapporten skal inneholde en generell beskrivelse av virksomhetens organisering og retningslinjer for arbeidet med åpenhetsloven. Videre må det opplyses om eventuelle faktiske brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og vesentlig risiko for brudd som virksomheten har avdekket.
Rapporten må også inneholde hvilke tiltak virksomheten har iverksatt eller planlegger å iverksette.
– Redegjørelsen skal være lett tilgjengelig på virksomhetens nettside og det skal gis informasjon i årsberetningen om hvor rapporten er tilgjengelig, sier Dovland.
Hun understreker at det nå haster, og oppfordrer bedriftene til å komme i gang umiddelbart for å rekke fristen.
Veilede og sanksjonere
– Forbrukertilsynet har oppgaven med å føre tilsyn med loven. Tilsynet har lovet å være veileder mer en tilsynsmyndighet det første året, og har også laget nettsider som gir god informasjon og veiledning, sier Dovland.
Forbrukertilsynet har adgang til å ilegge gebyr dersom bedrifter ikke gjør det loven krever. Selve utmålingen og størrelsen på gebyrene skal sendes på høring for eventuell revisjon. Mo tror tilsynet vil være forsiktig med å ilegge gebyrer til virksomheter som har gjort et ærlig arbeid for å oppfylle loven. Annerledes vil det stille seg for de virksomheter som lar være å forholde seg til loven.
Denne artikkelen er skrevet av Kenneth Lund og først publisert i Dagens Næringsliv her.
