Et selskap som måtte nedbemanne i en avdeling på grunn av sviktende oppdragstilfang, hadde kort tid før dette gjennomført en oppbemanning i en annen avdeling. En arbeidsleder som ble nedbemannet reiste søksmål om gyldigheten av oppsigelsen, og fikk medhold av Høyesterett (HR-2018-880-A) i at oppsigelsen var usaklig og derfor ugyldig.
Høyesterett vurderte om arbeidsgiveren hadde annet passende arbeid å tilby, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 andre ledd første punktum, og fant at så var tilfellet. Høyesterett uttalte at vurderingen om annet passende arbeid i utgangspunktet omfattet hele virksomheten, ikke bare den aktuelle avdelingen han var tilknyttet. Ved den konkrete vurderingen kom Høyesterett til at virksomheten før oppsigelsen skulle ha vurdert om stillingen som arbeidsleder i avdelingen som oppbemannet, var «annet passende arbeid i virksomheten». Lagmannsrettens dom, som hadde kommet til at virksomheten kunne vurdere annet arbeid med utgangspunkt i utvalgskretsen/den konkrete avdelingen, ble derfor opphevet.
Konklusjonen er etter dette at selv om det i en nedbemanningsprosess aksepteres en snevrere utvalgskrets enn hele virksomheten når det gjelder hvem som skal sies opp, vil det, i alle fall som hovedregel, ikke være grunnlag for å begrense plikten til å tilby annet passende arbeid på tilsvarende måte. Vurderingen av om arbeidsgiveren har annet passende arbeid å tilby må derfor i utgangspunktet omfatte hele virksomheten.
