Fra 1. januar 2021 er Norges forhold til Storbritannia ikke lenger regulert av EØS-avtalen. Hvilke konsekvenser får dette for norske foretak med tillitspersoner som er statsborgere av eller bosatt i Storbritannia?
Etter nåværende regler må daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak enten være bosatt i Norge, eller være statsborgere av og bosatt i en EØS-stat, jf. hhv. asl. / asal. § 6-11 og samvrkl. § 75. Tilsvarende gjelder for halvdelen av bedriftsforsamlingens medlemmer, jf. asal. § 6-36, og for halvdelen av styrets medlemmer i stiftelser, jf. stiftl. § 27. I forbindelse med Storbritannias uttreden av EU ble det videre vedtatt en forskrift som i en overgangsperiode har sidestilt personer med tilknytning til Storbritannia med personer som er statsborgere av og bosatt i en EØS-stat, slik at også britiske statsborgere bosatt i EØS eller Storbritannia og EØS-statsborgere bosatt i Storbritannia oppfylte kravene ovenfor, jf. forskrift 10. april 2019 nr. 447. Denne forskriften oppheves 1. januar 2021, samtidig med hjemmelsloven, jf. lov 29. mars 2019 nr. 9.
Hva skjer så fra 1. januar 2021? Nærings- og fiskeridepartementet sendte nylig på høring et forslag til endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven, samvirkelova og stiftelsesloven. Forslaget innebærer å endre nevnte krav til bosted og statsborgerskap, slik at også personer bosatt i eller statsborgere av Storbritannia, omfattes av lovbestemmelsene. Formålet med lovforslaget er å gi foretakene mulighet til å beholde allerede tiltrådte tillitspersoner, samt å kunne velge inn personer med tilknytning til Storbritannia i tillitsverv.
De foreslåtte lovendringene forutsetter imidlertid for det første at det kommer på plass en frihandelsavtale mellom Norge og Storbritannia, slik at reglene ikke kommer i konflikt med Verdens Handelsorganisasjons Gats-avtale, som Norge er en del av. For det annet forutsetter lovendringene at Storbritannia tiltrer Luganokonvensjonen eller annen internasjonal avtale om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer mellom Norge og Storbritannia. Det er derfor høyst usikkert om og eventuelt når de foreslåtte lovendringene kan vedtas og tre i kraft.
I mellomtiden, det vil si i perioden fra 1. januar 2021 til de foreslåtte lovendringene eventuelt trer i kraft, kan foretakene det gjelder søke om dispensasjon fra lovens krav til bosted og statsborgerskap i den grad det er nødvendig, se lenke til standardisert søknadsskjema nedenfor. Søknaden om dispensasjon skal sendes på e-post til Nærings- og fiskeridepartementet (postmottak@nfd.dep.no). Departementet har varslet at de vil forsøke å behandle alle innkomne søknader før 31. desember 2020, slik at foretakene det gjelder i minst mulig grad påvirkes av forsinkelser knyttet til oppfyllelsen av forutsetningene nevnt ovenfor.
