Byggherreforskriften endres med virkning fra 1. januar 2021. Formålet med endringene har vært å tydeliggjøre en del bestemmelser, blant annet bestemmelser som gjelder byggherrens forpliktelser. Kravene til dokumentasjon er skjerpet, noe det er verdt å merke seg.
Når det gjelder byggherrens forpliktelser er det nå kommet inn en ny bestemmelse som pålegger byggherren gjennom hele prosessen å «sørge for og legge til rette for nødvendig dialog og samhandling mellom prosjekterende, arbeidsgivere og enmannsbedrifter …». Bestemmelsen skal sikre ivaretakelse av sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) i forbindelse med prosjektering og utførelse av arbeidene. Arbeidstilsynet har ikke gitt noen kommentarer om hva dette innebærer, men hensikten er at byggherren må ta aktivt tak for å legge til rette for en reell dialog. Når aktørene snakker sammen øker mulighetene for å avdekke risikoforhold som kan ivaretas på en passende måte. I tråd med kravene til dokumentasjon ellers i forskriften, bør byggherren, for eksempel i møtereferater, sørge for å dokumentere at det legges opp til dialog mellom partene. Som en konsekvens av regelendringen er også prosjekterende og entreprenøren pålagt å medvirke i dialogen og samhandlingen som byggherren skal sørge for.
Ved utpeking av koordinator for prosjektering og utførelse, og ved utpeking av byggherrens representant, skal byggherren i dag vurdere om den som utpekes har andre plikter som kan komme konflikt med rollen som koordinator/byggherrens representant. I den reviderte forskriften heter det nå at koordinatoren/byggherrens representant «skal ikke ha andre plikter eller oppgaver som kan komme i konflikt med rollen som koordinator». Det kan tolkes slik at alene det forhold at rollekonflikt kan oppstå, er nok til at vedkommende firma er utelukket fra rollen som koordinator/byggherrens representant.
Arbeidstilsynet trekker fram i sin pressemelding om forskriftsendringen tradisjonelle eksempler på rollekonflikter, for eksempel der entreprenøren påtar seg oppgaven som koordinator for utførelse. Her vil koordinator bli dratt mellom hensynet til arbeidets fremdrift og økonomi vs. byggherrens krav om ivaretakelse av SHA. Det er et poeng, men det skal samtidig nevnes at også entreprenøren, som arbeidsgiver, har et selvstendig ansvar for å ivareta SHA for egne og andres ansatte. Byggherren må altså vurdere om rollekonflikt kan oppstå. Denne vurderingen skal dokumenteres.
Vurderingen må tilpasses det enkelte prosjekt. Kan for eksempel prosjekterende være koordinator for prosjekteringen, samtidig som firmaet deltar i prosjekteringsarbeidet? Kan totalentreprenøren, som også har risikoen for prosjekteringen, påta seg rollen som koordinator for prosjektering? Totalentreprenøren er jo samtidig også ansvarlig for utførelsen av arbeidene. Det er kanskje ikke så praktisk med en rollekonflikt i disse tilfellene slik at rollene må kunne kombineres. Rollekonflikten vil i de fleste tilfeller oppstå i forbindelse med gjennomføringen av bygge- og anleggsarbeidene. Men byggherren skal altså skriftlig dokumentere at han har vært gjennom en slik vurdering. Byggherren kan for øvrig selv utføre koordineringsoppgavene i egen organisasjon.
Det er også nytt at byggherrens ansvar for å følge opp koordinatorene og byggherrens representant, skal dokumenteres. Den enkleste måten å gjøre det på er å innføre rapporterings- og møterutiner som dokumenterer byggherrens aktivitet.
Det er også verdt å merke seg at byggherren nå må dokumentere hvilke vurderinger som er gjort med tanke på å sette av tilstrekkelig tid til prosjektering og utførelse. Vi har sett at entreprenører som er i en forsinkelsessituasjon, påberoper seg at det er satt av for liten byggetid etter byggherreforskriften og at de følgelig ikke er bundet av fastsatte frister. I den forbindelse har dokumentasjon for byggherrens vurderinger vært etterlyst. Forskriftsendringen medfører at byggherren må legge mer arbeid i vurderingen av byggetid. Spørsmålet om entreprenøren kan påberope seg at det er satt av for liten byggetid i henhold til byggherreforskriften for å unngå dagmulkt, endres nok ikke som følge av endringen.
I tillegg til at byggherren skal dokumentere sin risikovurdering og avbøtende tiltak for å håndtere restrisikoen, skal også den prosjekterende dokumentere sin risikovurdering. Denne risikovurderingen skal også ivareta grensesnittet mot andre fag. Dermed tydeliggjøres at de prosjekterende må snakke med hverandre.
En gjenganger i spørsmålet om byggherreforskriftens anvendelsesområde, er om vedlikeholdsarbeid er omfattet. Vedlikehold har siden forskriften kom, vært en del av definisjonen av bygge- og anleggsarbeid i forskriften. Men er alt vedlikehold omfattet? Den reviderte forskriften forsøker nå å avklare dette. Det heter nå at vedlikeholdsarbeid som er «rutinemessig eller mindre omfattende» ikke omfattes av forskriften. Dette har i praksis vært en gjengs oppfatning allerede, men hva ligger i rutinemessig og mindre omfattende vedlikeholdsarbeid? Slik Arbeidstilsynet har skrevet i høringsbrevet er relevante momenter «arbeidets art, størrelse, kompleksitet og hvor ofte arbeidet utføres». Det gir selvfølgelig grunnlag for diskusjon, men problemstillingen er kanskje ikke så viktig. Selv om arbeidene skulle falle utenfor byggherreforskriftens anvendelsesområde, vil SHA være ivaretatt gjennom kravene i arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften.
En siste endring som skal nevnes er at kriteriene for når forhåndsmelding til Arbeidstilsynet skal sendes, er endret. Etter nyttår skal en sende elektronisk forhåndsmelding for alle bygge- eller anleggsarbeider som vil vare utover 15 virkedager eller dersom den forventede arbeidsmengden vil overstige 250 dagsverk. I dag er kravet 30 virkedager og 500 dagsverk.
Forskriften inneholder ingen overgangsregler. Da forskriften ble endret i 2010 var det inntatt en overgangsbestemmelse om at dersom forhåndsmeldingen var mottatt av Arbeidstilsynet før årsskiftet, kunne byggherren velge å holde seg til gammel forskrift. Det er grunn til å tro at tilsvarende regel gjelder for denne endringen.
