Stortinget har vedtatt flere endringer i aksje- og allmennaksjeloven. Endringene tar sikte på å redusere de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet, og omfatter blant annet reglene om oppløsning, avvikling og mellombalanser. For aksjeselskaper innebærer endringene blant annet at selskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet, ikke lenger behøver å revidere avviklingsregnskapet, avviklingsbalansen, fortegnelsen og sluttoppgjøret. I tillegg fjernes avviklingsstyret som et eget selskapsorgan i både aksje- og allmennaksjeselskaper. Endringene i reglene om mellombalanser innebærer blant annet at mellombalansene skal sendes til Regnskapsregisteret før den aktuelle disposisjonen kan gjennomføres. For aksjeselskaper oppheves dessuten kravet om revisjon av mellombalanser for selskaper som har fravalgt revisjon. Ellers er det for aksjeselskaper ikke lenger et krav om at forretningskommunen skal angis i vedtektene.
Flere av endringene trer i kraft 1. januar og 1. mars 2019. Her følger en oppsummering av de viktigste endringene.
Følgende endringer trer i kraft 1. januar 2019:
- Asl. § 6-14 første ledd annet punktum. Det presiseres at styret står for den daglige ledelse i aksjeselskaper uten daglig leder.
- Asl. / asal. § 6-15 første ledd. Det innføres en teknologinøytral rapporteringsplikt for daglig leder til styret i både aksje- og allmennaksjeselskaper, slik at daglig leders underretning til styret om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling ikke behøver å gis i møte eller skriftlig.
- Asl. § 16-5 tredje ledd. For aksjeselskaper under avvikling oppheves kravet om at årsregnskapet skal revideres for selskaper som har fravalgt revisjon.
- Asal. § 6-7 første ledd første punktum. Styremedlemmer i allmennaksjeselskaper gis rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Ikke lenger et krav om «særlig grunn».
Følgende endringer trer i kraft 1. mars 2019:
- Asl. § 2-2 første ledd nr. 2. Bestemmelsen oppheves slik at det ikke lenger er et krav at selskapets forretningskommune skal angis i vedtektene. Endringen gjelder kun for aksjeselskaper.
- Asl. / asal. § 16-2 første, annet, tredje og fjerde ledd. Kravet om at det må velges et eget avviklingsstyre oppheves for både aksje- og allmennaksjeselskaper. I stedet skal avviklingen av selskapet høre under styret. Når selskapet er besluttet oppløst, trer styret også i stedet for daglig leder. De alminnelige reglene i asl. / asal. kap. 6 om styret gjelder tilsvarende under avviklingen, herunder reglene om ansattes rett til å velge medlemmer av styret.
- Asl. § 16-6 annet ledd. For aksjeselskaper under avvikling oppheves kravet om at oversikten over selskapets eiendeler mv. og avviklingsbalansen skal revideres for selskaper som har fravalgt revisjon.
- Asl. § 16-10 første ledd. For aksjeselskaper under avvikling oppheves kravet om at sluttoppgjøret skal revideres for selskaper som har fravalgt revisjon.
Vedtatte endringer som trer i kraft senere:
Stortinget har også vedtatt endringer i aksje- og allmennaksjelovens regler om mellombalanser som grunnlag for ekstraordinært utbytte (asl. / asal. § 8-2 a), kreditt til aksjeeiere mv. (asl. / asal. § 8-7), kreditt mv. til erverv av aksjer i selskapet mv. (asl. / asal. § 8-10), erverv av egne aksjer (asl. / asal. § 9-3), fondsemisjon (asl. / asal. § 10-20), og beregning av tap og krav til egenkapital ved kapitalnedsettelse (asl. / asal. § 12-2). For aksjeselskaper innebærer endringene at kravet om revisjon av mellombalansen oppheves for selskaper som har fravalgt revisjon. For både aksje- og allmennaksjeselskaper innebærer endringene at mellombalansen skal sendes til Regnskapsregisteret. Mellombalansene vil da bli gjort offentlig tilgjengelig på samme måte som årsregnskapene. Formålet er å gi skattemyndighetene et bedre grunnlag for å kontrollere disposisjoner som er foretatt på grunnlag av en mellombalanse, og vil også gi kreditorer og andre tredjeparter bedre tilgang til informasjon. Plikten til å sende inn mellombalanser gjelder uavhengig av om mellombalansen er revidert eller ikke, og mellombalansen må være registrert og kunngjort av Regnskapsregisteret for at disposisjonen skal kunne gjennomføres.
Det må imidlertid gjøres tekniske tilpasninger i Regnskapsregisteret og Foretaksregisteret før disse endringene kan tre i kraft. Det er foreløpig ikke klart når dette vil skje.
I tillegg til endringene i aksjelovgivningen gjøres det i samme lovvedtak enkelte endringer i foretaksregisterloven, selskapsloven, SE-loven og ehandelsloven.
