Stortinget vedtok 23. februar i år en lovendring av reglene for endring av reguleringsplaner. Endringene trår i kraft 1. juli og innebærer at kommunene får videre adgang til å endre reguleringsplanene uten å gjennomføre en full reguleringsprosess. Dette gjør det i praksis mulig å tilpasse reguleringsplanen ved uforutsette endringer i prosjektet fremfor å søke om dispensasjoner.
Uforutsette endringer oppstår selv i de mest gjennomtenkte byggeprosjekter. Når reguleringsplanene er skreddersydde, skal det lite til før slike endringer kommer i konflikt med planens detaljerte føringer. Ettersom en full reguleringsendring tar for lang tid og endringene som regel er større enn de snevre rammene for «mindre endringer», har man som oftest vært avhengig av at det gis dispensasjoner for å holde fremdriften i prosjektet. De strenge vilkårene for dispensasjon passer imidlertid ikke alltid for slike endringsbehov, og dispensasjonsvedtakene kan lett bli et angrepspunkt for de som har andre interesser enn utbyggeren og kommunen.
Når lovgiver har vedtatt å utvide kommunens adgang til å bruke den forenklede fremgangsmåten for å endre reguleringsplaner, vil det trolig ofte være mer hensiktsmessig å tilpasse reguleringsplanen til endringene i prosjektet fremfor å søke om dispensasjoner.
Den nye ordlyden i plan- og bygningsloven § 12-14 andre ledd er at «Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om endringer i reguleringsplan når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder».
Som det fremgår av lovforarbeidene, er det slik at kommunen «i større grad enn i dag skal kunne anvende et planfaglig skjønn ved vurderingen av hvilke endringer som kan gjennomføres etter de enklere saksbehandlingsreglene». Dette innebærer for eksempel at man ikke lenger er nødt til å gjennomføre en full reguleringsprosess for å gjøre endringer i arealformålene, slik reglene strengt tatt var tidligere.
I forlengelsen av dette, er det viktig å huske på at plan- og bygningsloven åpner for at man behandler reguleringsendringer og byggesøknader parallelt. Det betyr i praksis at reguleringsendring ikke nødvendigvis tar lengre tid enn tiden det uansett tar å saksbehandle endringssøknaden. Her må man imidlertid huske på at det kan variere fra kommune til kommune om myndigheten til å vedta slike reguleringsendringer ligger til administrasjonen, et politisk utvalg eller kommunestyret.
Denne artikkelen ble også publisert på estatenyheter.no 31. august 2017.
