EU-kommisjonen har i dag 17. september 2026, foreslått en ny forordning, EU Kids Act, som blant annet inneholder regler for å begrense barn og unges tilgang til sosiale medier. Forslaget omfatter også nettspill, KI-chatboter og KI- companions. Forslaget legger opp til en gradert tilgang basert på aldersgrupper.
For barn mellom 3 og 13 år innebærer forslaget et fullstendig forbud mot å ha egne kontoer på sosiale medier. I visse tilfeller kan barn under 13 år benytte foreldrenes kontoer på videodelingstjenester spesifikt rettet mot barn, eksempelvis tjenester som eksempelvis YouTube Kids.
Selv i slike tilfeller stilles det strenge krav til foreldrekontroll, og forbud mot at tjenesten personaliserer innholdet, samt søke på innhold utenfor det alderstilpassede innholdet. For aldersgruppen 13 til 15 år foreslås såkalte introduksjonskontoer med begrensninger på kontakt med fremmede, skjermtid og andre funksjoner, samt at kontoene er underlagt foreldrekontroll.
Først når barn fyller 15 år, skal de kunne opprette egne kontoer fritt, men for aldersgruppen 15 til 18 år må plattformene fortsatt opprettholde et høyt beskyttelsesnivå gjennom standardinnstillinger for personvern og sikkerhet.
EU Kids Act stiller videre generelle, strenge krav til personvern og sikkerhet gjennom prinsippet innebygget sikkerhet (safety by design). Plattformene skal blant annet sørge for at deres tjenester ikke oppmuntrer til overdreven bruk, samtidig som det skal være en standardinnstilling med tidsbegrenset bruk for mindreårige der det særlig skal tas hensyn til skoletid og normale søvnrutiner.
Forslaget er enda ett ledd i en global utvikling, hvor vi ser flere land vurdere nasjonale tiltak for å forby sosiale medier for barn. Australia innførte for eksempel et forbud mot sosiale medier for barn under 16 år i desember 2025.
I Norge har Regjeringen foreslått en modell der aldersgrensen gjelder fra 1. januar det året ungdommen fyller 16 år.
EU-forslaget innebærer i likhet med det norske forslaget at selskapene har ansvaret for å bruke teknologi for aldersverifisering. Datatilsynet har tidligere vært kritisk til dette fordi det innebærer en risiko for personvernet dersom teknologiplattformene selv kan velge løsning.
Aldersverifisering kan kreve omfattende personopplysninger, for eksempel bilde av pass eller biometriske data, og tilsynet har også påpekt at et krav om aldersverifisering vil gripe inn i personvernet til alle brukere av sosiale medier, ikke bare barn.
EU prøver å løse denne utfordringen ved at aldersverifiseringen skal skje gjennom sertifiserte EU-løsninger eller den digitale ID-lommeboken (European Digital Identity Wallet). Verifiseringen skal bygge på såkalt «zero-knowledge proof» teknologi, som gjør at tjenesteleverandører kun får bekreftet at en bruker er over en viss aldersgrense uten å samle inn identitet, fødselsdato eller sporingsdata.
På denne måten skal unødvendig datainnsamling forhindres, samtidig som medlemslandene pålegges å tilby trygge, digitale løsninger for bekreftelse av foreldreansvar.
