Den 28. november 2023 avsa Høyesterett dommen HR-2023-2252-A. Dommen omhandler spørsmål om foreldelse av forsikringskrav etter forsikringsavtaleloven, som har en særskilt bestemmelse om foreldelsesfrister.
Utgangspunktet er at et forsikringskrav foreldes etter tre år, jf. forsikringsavtaleloven § 8-6 første ledd. Etter bestemmelsens tredje ledd er det imidlertid en særskilt bestemmelse som innebærer at et krav foreldes tidligst seks måneder etter at forsikringsforetaket har gitt melding om at foreldelse vil påberopes. Forutsetningen for at den særskilte tilleggsfristen kommer til anvendelse er imidlertid at kravet er meldt av sikrede eller skadelidte.
Bakgrunnen for saken
Bakgrunnen for saken var at Ysland Eiendom AS (heretter Ysland) i 2017 fikk oppført et nytt bygg med verkstedhall og kontorfløy. Det var Byggteam Bodø AS (heretter Byggteam) som ble engasjert for å utføre prosjekt- og byggeledelsen og som stod som ansvarlig søker for prosjektet. Ysland gjorde gjeldende at det forelå mangler ved prosjekteringen på grunn av lydgjennomgang og vibrasjoner fra verkstedet til kontorene. Selskapet reklamerte overfor Byggteam i 2017, og i 2018 ble det sendt prosessvarsel med krav om erstatning for utbedringskostnader på rundt 11,5 millioner kroner.
Byggteam var ansvarsforsikret i Tryg Forsikring NUF. De sendte i juni 2018 en e-post til forsikringsselskapet hvor de varslet om et mulig ansvar etter det utførte arbeidet. Byggteam ble imidlertid avviklet som selskap, uten at tvisten var løst eller ble fulgt opp videre av noen av partene. Etter å ha blitt kjent med at selskapet var avviklet tok Ysland i desember 2021 ut et selvstendig søksmål mot Tryg Forsikring. Ysland krevde erstatning, noe forsikringsselskapet bestred, blant annet med den begrunnelse at kravet var foreldet.
Den rettslige problemstillingen
Det spørsmålet Høyesterett tok stilling til var om Ysland sitt direktekrav mot Tryg var foreldet, herunder om Ysland kunne påberope seg særregelen om avbrudd av foreldelse i forsikringsavtaleloven § 8-6 tredje ledd. Etter bestemmelsen foreldes ikke krav som er meldt til forsikringsforetaket før foreldelsesfristen er utløpt før tidligst etter seks måneder etter at sikrede eller skadelidte har fått melding om at foreldelse vil bli påberopt.
Det var i denne saken ubestridt at Byggteam, som den sikrede, hadde meldt fra til forsikringsselskapet før utløpet av foreldelsesfristen. Ysland på sin side, som den skadelidte, hadde imidlertid ikke meldt fra til Tryg før utløpet av fristen. Spørsmålet i saken var dermed om Byggteam sitt innmeldte krav til forsikringsselskapet innebar at den særskilte foreldelsesfristen i § 8-6 tredje ledd også gjaldt for skadelidte som fremmer et direktekrav.
Rettens konklusjon
Høyesterett konkluderer enstemmig med at forsikringsavtaleloven § 8-6 tredje ledd må tolkes slik at en skadelidt som vil gjøre gjeldende et direktekrav mot skadevolderens forsikringsselskap, selv må melde inn kravet til forsikringen for å kunne påberope seg den særskilte fristen i § 8-6 tredje ledd. Ysland sitt direktekrav mot Tryg Forsikring var derfor foreldet, da dette ikke var blitt gjort. En skadelidt som vil gjøre gjeldende et direktekrav mot skadevolderens forsikringsselskap ved ansvarsforsikring, må derfor selv melde inn direktekravet til selskapet. Det er ikke tilstrekkelig at skadevolder, eksempelvis et entreprenørfirma, har gjort det.
Rettens vurdering
I vurderingen ser retten først hen til hva som anses som den naturlige forståelsen av ordlyden i § 8-6 tredje ledd. Det vises til at varselet om påberopelse av foreldelse må gis til «sikrede, eller skadelidte (jf §§ 7-6 og 7-7)». Bestemmelsen skiller altså mellom selve forsikringskravet og direktekravet. Ordlyden legger opp til et tosporet system, ved at det kan fremmes forsikringskrav fra sikrede og direktekrav fra skadelidte. Dette var momenter som talte mot at Ysland kunne påberope seg den sikredes melding til forsikringsselskapet.
Etter en gjennomgang av forarbeidene viser retten også til formålet med innføring av varslingsregelen. Det var blant annet å hindre foreldelse av et innmeldt krav i påvente av selskapets standpunkt eller mens forhandlinger pågår. Retten kunne ikke se at dette formålet skulle tilsi at en direktekravshaver skulle kunne påberope seg en lenger frist, når man ikke selv har foretatt seg noen handlinger overfor forsikringsselskapet.
Det påpekes at sikrede, det vil si Byggteam, ikke har videresendt det mottatte direktekravet fra skadelidte til forsikringsselskapet. Høyesterett uttaler i den forbindelse at saken ikke gir foranledning til å gå nærmere inn på om situasjonen kunne ha stilt seg annerledes om det hadde blitt gjort. Om man ville ha kommet til samme resultat i et slikt tilfelle, er derfor uavklart.
Videre viser retten til reelle hensyn, men konkluderer med at det ikke fører til en annen forståelse. Retten bemerker at det er begrenset adgang til å vektlegge reelle hensyn, om det ikke har en klar forankring i lovens ordlyd og formål, ved tolkning av foreldelsesrettslige regler og på et positivrettslig regulert område der hensynet til klare og forutsigbare regler gjør seg gjeldende.
Dommens betydning for ansvarsforsikring i entrepriseretten
Utgangspunktet i de alminnelige kontraktstandarder innen entrepriseretten er at entreprenør og rådgivere skal være ansvarsforsikret. Det følger for eksempel av Norsk Standard for prosjekteringsoppdrag hvor det står at «byggelederen skal tegne ansvarsforsikring», jf. NS 8401 pkt. 7.2. For utførelses- og totalentrepriser skal entreprenøren ha ansvarsforsikring, om ikke annet er avtalt, jf. NS 8405 pkt. 10.2 og NS 8407 pkt. 8.2. Er det ikke avtalt noen kontraktstandard bør man påse at det er tatt inn en egen bestemmelse om det i kontrakten.
Som byggherre bør man på et tidlig stadium sørge for at entreprenør og rådgiver har ansvarsforsikring. Man kan på forlangende be om at dokumentasjon fremlegges, og etter NS 8407 pkt. 8.3. fremgår at dokumentasjonen skal fremlegges innen 14 dager etter kontraktsinngåelsen. Av samme bestemmelse fremgår også at byggherren ikke trenger å betale avdrag før han har mottatt attestene. Noen tilsvarende bestemmelse følger ikke av NS 8405, men man kan som nevnt be om at attester for tegnet forsikring fremlegges for kontroll.
I tillegg bør man sørge for at entreprenøren har tingsforsikring. Se for eksempel NS 8407 pkt. 8.1 som sier at totalentreprenøren blant annet skal holde materialer, prosjekteringsdokumenter og det som til enhver tid er utført på kontraktsgjenstanden forsikret, om ikke annet er avtalt. Byggherren skal være medforsikret. Også for krav under tingsforsikringen er det viktig at byggherren sørger for å avbryte egne frister ovenfor forsikringsselskapet.
Dommen er av betydning om man som skadelidt skal gjøre ansvars- eller tingsforsikringen gjeldende. Om man vil gjøre et direktekrav gjeldende overfor forsikringen, er det viktig å sørge for at man selv melder fra om sitt krav til forsikringsselskapet, for å kunne påberope seg den særskilte foreldelsesfristen i forsikringsavtaleloven § 8-6. Dette for å sikre at et ellers berettiget krav mot skadevolderens forsikringsselskap ikke foreldes. Dommen avklarer at det ikke er tilstrekkelig at skadevolder har meldt kravet selv.
Endelig nevner vi at byggherren, i tillegg til å fremsette krav mot forsikringsselskapet, også må sørge for å varsle entreprenøren dersom han fremmer krav under forsikringen mot forsikringsselskapet. En slik selvstendig varslingsplikt til entreprenøren fremgår blant annet av NS 8405 pkt. 10.5 og NS 8407 pkt. 8.5. Entreprenøren plikter å yte rimelig bistand i forbindelse med forsikringsselskapets behandling av slike krav. Dette gjelder både for tingsskade- og for ansvarsforsikringen.
Som vist til ovenfor er Høyesterett kort inne på spørsmålet om situasjonen ville vært annerledes om den sikrede hadde videresendt direktekravet. Om dette ville vært tilstrekkelig for å anse kravet som meldt er uavklart. Inntil dette eventuelt skulle bli avklart vil vi uansett anbefale å melde inn kravet direkte til forsikringsselskapet selv.
Artikkelen er skrevet av Ina Hoksrød (trainee), Marit Lund Stensvåg og Hans Jørgen Arvesen.
