Nok en gang er en norsk aktør trukket inn i en korrupsjonssak. Det er ett spørsmål som tvinger seg frem; skjønner vi konseptet med åpenhet og fokuset på å drive virksomheten i tråd med relevant regelverk?
Det er ikke vår jobb å dømme, så vi bare konstaterer at norske aktører nok en gang er gjenstand for mistanke om korrupsjon. Denne gangen er det Tine og Tetra Pak. Tidligere har det vært bl.a. Yara, Telenor, Norconsult og Unibuss – alle med viktige samfunnsoppdrag, de sysselsetter mange, og noen er også deleid av staten.
Allerede på mistankestadiet risikerer selskapene et enormt omdømmetap. Dette kommer i tillegg til de åpenbare og alvorlige samfunnskonsekvensene korrupsjon har dersom slike handlinger har skjedd.
Med så mange korrupsjonssaker fra norsk næringsliv, er det lett å undres om merverdien av et godt antikorrupsjonsarbeid er underkommunisert. Er den utbredte oppfatningen at antikorrupsjon er noe nymotens greier som koster mer enn det smaker?
Hvis svaret er ja, er det et tydelig symptom på at noe er misforstått.
Den mest åpenbare merverdien av et godt antikorrupsjonsarbeid ligger i omdømme. Folk flest liker personer som har sitt moralske kompass i orden. Folk som opptrer redelig og ryddig, er sjeldent folk vi takker nei til å samarbeide med. Slik er det i næringslivet også. Aktører med et godt arbeid rundt etikk og antikorrupsjon, er gjerne aktører vi stiller oss positive til. Statoil og Telenor synes nå å ha skjønt dette.
Vår påstand er likevel at det kan hentes flere konkrete verdier ut av et godt antikorrupsjonsprogram. Alt forutsetter selvfølgelig at antikorrupsjonsprogrammet er mer enn et dokument som hentes frem av styret fra tid til annen. Det må følges opp i praksis.
La oss starte med risikoanalysen. Godt utførte risikoanalyser vil kunne avdekke korrupsjonsrisiko i ulike deler av virksomheten. Et selskap som regelmessig frakter varer i korrupsjonsutsatte land, vil kunne oppleve at varene forsvinner langs ruta. En risikoanalyse vil bidra til at denne risikoen identifiseres. Først når risikoen er identifisert og analysert, vil den kunne la seg redusere.
Det er nemlig neste del av et godt antikorrupsjonsprogram; risikoreduserende tiltak. Det er vanskelig å være uenige i at trygg transport av varer kan føres som en plusspost i regnskapet.
For å unngå korrupsjonsfellen må selskapene kjenne sine kunder, leverandører og samarbeidspartnere. Kjenner man sine kunder godt, vet man også hva kundene driver med. På denne måten unngår selskapet å gå hodeløst inn i en korrupsjonssak. For det andre får vi kunnskap om kundene som kan brukes til å gjøre egne varer og tjenester mer relevante. Selv om denne kunnskapen kanskje ikke gir direkte uttelling på kort sikt, vil den kunne gi rikelig med merverdi – forutsatt at den forvaltes riktig.
Ha tillit til oss når vi sier at det ikke er noen ønskesituasjon å stå i en situasjon hvor det stilles spørsmål ved eget selskaps rolle i en korrupsjonssak hos en kunde eller leverandør. Er uhellet først ute, vil god eierstyring, selskapsledelse, regelverkskultur, åpenhet, etterrettelighet, internkontroll og etiske retningslinjer gjøre underverker for nattesøvnen.
Vi kan ikke utelukke at det koster litt å få orden i sysakene. Dersom konsekvensene av brudd på korrupsjonslovgivningen ikke anses som betydelig nok for å gjøre denne investeringen, håper vi likevel at merverdien av et godt antikorrupsjonsprogram er forlokkende nok.
Denne artikkelen ble publisert i DN 7.desember 2017.
