Hva betyr bryggesaken for kommunenes ulovlighetsoppfølging?

Saken i Bergen gjaldt tolkning av et regelverk som gjaldt i perioden 1965-1985. Høyesterettsdommen er likevel en viktig påminnelse til bygningsmyndighetene i alle saker om ulovlighetsoppfølging.

Publisert: 20. januar 2025

Like før jul avsa Høyesterett dom i en sak om ulovlighetsoppfølging av en eldre brygge oppført i strandsonen i Bergen kommune. Spørsmålet som ble behandlet i Høyesterett var om bryggen oppført på 1970-tallet på Hjellestad var ulovlig oppført eller ikke.

Kort om ulovlighetsoppfølging

Kommunen har hjemmel i gjeldende plan- og bygningslov § 32-3 til å forfølge tiltak som er oppført i strid med plan- og bygningslovgivningen. Det er imidlertid reglene som gjaldt på tidspunktet tiltaket ble oppført, som skal legges til grunn for ulovlighetsvurderingen. Det vil si at også eldre tiltak uten nødvendig tillatelse kan kreves revet. Dersom tiltaket var ulovlig oppført den gang, så blir det i utgangspunktet ikke mer lovlig selv om tiden går. Hvilke regler som gjaldt på oppføringstidspunktet, og hvordan disse ble praktisert, er ikke nødvendigvis enkelt å få klarlagt.

Bergen kommune hadde i perioden 2009-2011 gjennomført en kartlegging av lovligheten av tiltak i strandsonen, og konkludert med at bryggen på Hjellestad var oppført på et tidspunkt det var melde- og søknadsplikt for slike brygger. Ettersom kommunen ikke fant dokumentasjon på godkjenning i arkivet, ble det gitt pålegg om retting og ileggelse av tvangsmulkt. Grunneierne bestred at kommunen kunne kreve tiltaket revet, og viste blant annet til at det hverken var melde- eller søknadsplikt på det tidspunktet bryggen ble oppført.

Inngrep mot den enkelte må ha hjemmel i lov

Høyesterett kom til at kommunens vedtak om riving og tvangsmulkt var ugyldig. Som et utgangspunkt for tolkningen, viste Høyesterett til at myndighetene må ha grunnlag i lov for å kunne gjøre inngrep overfor den enkelte. Dette følger av legalitetsprinsippet i Grunnloven § 113. Hensynet til klarhet og forutsigbarhet tilsier at det skal legges stor vekt på ordlyden, og Høyesterett fant at lovens uttrykk «andre varige konstruksjoner og anlegg» måtte tolkes innskrenkende. Konklusjonen ble at bryggen på Hjellestad ikke var omfattet av de tiltak som var meldepliktige etter de dagjeldende reglene.

Til tross for at saken på Hjellestad gjaldt en konkret brygge og tolkningen av et regelverk som gjaldt i perioden 1965-1985, så vil Høyesteretts uttalelser være en tydelig påminnelse til alle kommuner om det grunnleggende legalitetsprinsippet i Grunnloven § 113 som gjelder for alle inngrep. Var det ikke tilstrekkelig klart for borgerne at tiltaket var ulovlig på oppføringstidspunktet, så kan det heller ikke kreves rettet.

Lignende saker

Flere nyheter