Kort om markedsetterforskningsverktøyet
Lovendringen går for det første ut på å gi Konkurransetilsynet kompetanse til å etterforske et eller flere markeder, dersom det foreligger «forhold» som tilsier at konkurransen er eller står i fare for å bli «vesentlig begrenset».
Markedsetterforskningen gir Konkurransetilsynet mulighet til å etterforske hele markedet, istedenfor en enkelt aktør slik rettstilstanden er i dag. Forholdet som begrunner undersøkelsen kan dermed være selve markedsstrukturen, slik som høye etableringshindre, istedenfor de enkelte aktørers konkurransebegrensende adferd. Selv om terskelen for å iverksette en etterforskning tilsynelatende ikke er nevneverdig høy, er det et krav om at forholdet som begrunner undersøkelsen skal være tilstrekkelig konkret og at det gjennomføres en høring der et utvalg av aktører gis muligheten til å komme med innspill til Konkurransetilsynets bekymringer.
Lovendringen gir videre Konkurransetilsynet kompetanse til å pålegge avhjelpende tiltak dersom forholdet «vesentlig begrenser eller er egnet til å begrense konkurransen i strid med lovens formål». I motsetning til dagens rettstilstand får Konkurransetilsynet nå hjemmel til å pålegge tiltak uten at det foreligger et brudd på konkurranseloven – det er tilstrekkelig at det avdekkes alvorlige konkurranseproblemer. Avhjelpende tiltak kan både være adferdsmessige og strukturelle, men det foreligger strengere vilkår for å pålegge strukturelle tiltak. Selskapene vil også selv kunne foreslå avhjelpende tiltak.
Lovendringen skapte reaksjoner i lovforarbeidsprosessen, særlig knyttet til at den regulerer adferd som ellers er lovlig etter konkurranseloven. Kritikken rettet seg videre mot at lovvedtaket burde vært utredet grundigere, for å gi virksomhetene tilstrekkelig forutberegnelighet. Til tross for innvendingene ble lovverket vedtatt og trer i kraft 1. juli 2025.
Hvilke selskaper blir påvirket?
I lovforarbeidene ble utfordringene knyttet til digitale plattformmarkeder, dagligvarebransjen og klima- og miljøvennlige produkter trukket frem som særlig utsatte områder. Lovverket setter likevel ingen grenser på hvilke selskaper og markeder som kan etterforskes, slik at lovendringen berører alle markeder.
Lovendringen inneholder noen begrensninger for å sikre selskapenes behov for forutberegnelighet i relasjon til foretakssammenslutninger. Godkjente foretakssammenslutninger kan ikke pålegges å selge eiendeler som ble ervervet som ledd i en foretakssammenslutning innenfor en periode på 10 år. Likevel er det ingen begrensninger på bruken av andre avhjelpende tiltak. En godkjenning av Konkurransetilsynet eller EU-kommisjonen gir dermed ingen immunitet fra markedsetterforskningen.
Denne begrensningen gjelder bare på foretakssammenslutninger som er behandlet av en konkurransemyndighet. Det innebærer at foretakssammenslutninger som ikke er omfattet av den alminnelige meldeplikten i konkurranseloven § 18 og som heller ikke blir pålagt meldeplikt etter konkurranseloven § 18 (3) kan pålegges å selge eiendeler selv innenfor 10 års perioden.
Artikkelen er skrevet av senioradvokat Beatrice Ignacius og skriveplasstudent Mina Finnøen.
