Etter bustadoppføringsloven § 48 første ledd kan «forbrukaren [ ] setje som vilkår for betaling av avdrag og sluttoppgjer at entreprenøren legg fram rekning som kan kontrollerast».
I Høyesteretts dom av 13. oktober 2022 (HR-2022-1980-A) behandlet retten to spørsmål i forbindelse med denne bestemmelsen:
- Hvilke krav stilles til en kontrollerbar regning?
- Kan en domstol avsi dom for betaling av et krav hvis entreprenøren ikke har lagt frem slik regning?
Kort om sakens bakgrunn
Saken gjaldt en tvist om sluttoppgjøret mellom en forbruker og entreprenør etter rehabilitering av det elektriske anlegget i forbrukerens bolig.
I kontrakten hadde entreprenøren gitt et prisoverslag for hovedarbeidene, samt enkelte fastprisarbeider. Etter at avtalen var inngått, gjorde forbrukeren flere endringer i det avtalte og bestilte diverse tilleggsarbeider.
Forbrukeren betalte deler av de arbeidene som ble fakturert, men stanset etter hvert betaling og krevde spesifikasjon og dokumentasjon av beløpene. Forbrukeren viste til at det ikke var mulig å kontrollere omfanget av arbeidet opp mot hva som var bestilt.
Krav til kontrollerbar regning
Det første spørsmålet for retten gjaldt hva som kreves for at kravet til kontrollerbar regning var oppfylt.
Som utgangspunkt for vurderingen viste Høyesterett til at de krav som stilles til regningens innhold og spesifikasjon, avhenger av hvilken vederlagsmodell (fastpris, prisoverslag, regning eller særlige regler for tilleggsvederlag) som var avtalt mellom partene. Kontrollformålet med bestemmelsen, dvs. at forbrukeren skal kunne sammenholde regningen med avtalen og hvordan arbeidet er utført, var også styrende for de spesifikasjoner som entreprenøren må fremlegge.
Høyesterett formulerte deretter hvilke konkrete krav som kan stilles til regningen ved de ulike vederlagsformatene.
Først påpekte retten hvilke krav som stilles til kravsoppstillingen fra entreprenøren. Her må det fremkomme hvilke deler av vederlaget som avregnes etter fastpris, prisoverslag eller regning. Beløpene skal fremgå hver for seg. I tillegg følger det direkte av ordlyden at endringer og tillegg skal fremgå særskilt i oppstillingen.
For regningsarbeid og prisoverslag stilles det ytterligere krav til spesifikasjon av regningen. Ved regningsarbeid skal det opplyses om hvilke arbeidstimer og materialkostnader som er påløpt. Der det er gitt prisoverslag og er utført tilleggs- eller endringsarbeid, må regningen i tillegg være så spesifisert at det kan kontrolleres hva som inngår i prisoverslaget og ikke.
Endelig stilles det krav til dokumentasjon av arbeid og kostnader for regningsarbeid og prisoverslagsarbeider. Dette vil typisk være timelister for mannskap og maskiner, men også dokumentasjon for de øvrige kostnadene forbrukeren belastes, f.eks. fakturaer for materialinnkjøp eller fakturaer fra leverandører og underentreprenører.
Når det gjelder tidspunktet for utarbeidelsen av regningen sier Høyesterett at utgangspunktet er at entreprenørens regning skal utarbeides «under arbeidets gang», slik at timene og kostnadene blir ført på de enkelte vederlagspostene underveis i prosjektet. Høyesterett holder likevel muligheten åpen for at en mer skjønnsmessig fordeling utarbeidet senere, i konkrete tilfeller, kan oppfylle lovens krav til spesifikasjon.
Rettslig virkning av at kontrollerbar regning ikke er fremlagt
Bustadoppføringsloven § 48 sier at forbrukeren «kan setje som vilkår for betaling» at entreprenøren fremlegger en kontrollerbar regning. Forbrukeren trenger altså ikke å betale så lenge forbrukeren har krevet kontrollerbar regning fra entreprenøren og slik ikke er fremlagt.
For Høyesterett var spørsmålet om bestemmelsen også hadde den virkningen at en domstol, selv for det tilfelle at domstolen mente entreprenørens vederlagskrav var tilstrekkelig bevist, ikke kunne avsi dom for betaling av vederlaget så lenge det ikke var fremlagt en kontrollerbar regning,
Høyesterett var ikke av den oppfatning at bestemmelsen kunne forstås slik, og slo fast at en domstol ikke er avskåret fra å avsi dom for vederlagskravet i dette tilfellet. Særlig utslagsgivende synes å være at det bakenforliggende kontrollformålet som skal ivareta forbrukeren, i et søksmål fortsatt vil være ivaretatt gjennom tvistelovens regler om bevis og kontradiksjon, herunder bevisvekten av tidsnære bevis.
Selv om en domstol vil ha anledning til å avsi dom for kravet, påpeker Høyesterett likevel at dersom kontrollerbar regning ikke er fremlagt, vil forfallstidspunktet for kravet utsettes til oppfyllelsesfristen for rettskraftig dom. Forbrukeren vil følgelig ikke måtte betale forsinkelsesrenter før etter dommens oppfyllelsesfrist eventuelt blir oversittet.
Noen avsluttende bemerkninger
Høyesterett har etter vårt syn gitt entreprenører en god oppskrift med hensyn til hvilke opplysninger en kontrollerbar regning skal inneholde. Entreprenører bør følgelig sørge for å sikre nødvendig spesifikasjon og dokumentasjon for sine krav, sett opp mot den vederlagsmodellen som er avtalt, slik at kontrollerbar regning kan legges frem dersom forbrukeren krever dette.
Entreprenører bør særlig merke seg at dommen i tillegg understreker hvilken dokumentasjon entreprenøren bør sikre for sitt krav underveis i prosjektet – også selv om kontrollerbar regning i tråd med bustadoppføringsloven § 48 ikke fremlegges. I likhet med HR-2019-1225-A understrekes det at tidsnære (begivenhetsnære) bevis veier særlig tungt ved bevisvurderingen, og tyngre enn oversikter eller spesifikasjoner som legges frem lenge etter arbeidene er utført. Klarer entreprenøren å sikre god, tidsnær dokumentasjon, kanskje særlig ved endrings- og tilleggsarbeid, vil dette kunne være avgjørende for å få medhold i vederlagskrav – også uavhengig av om entreprenøren klarer å utarbeide en kontrollerbar regning i tråd med bustadoppføringsloven § 48.
Høyesteretts uttalelse om at forsinkelsesrenter først vil påløpe etter oppfyllelsesfristen fra rettskraftig dom, vil etter vårt syn ha overføringsverdi også for næringsentrepriser hvor entreprenøren ikke dokumenterer sine krav på tilstrekkelig måte.
