Frostating lagmannsrett avsa 23. september 2019 dom i sak hvor en arbeidstaker, som hadde vært ansatt i en kommune i 28 år, ble sagt opp. Etter forsøk på å tilrettelegge for henne i stillingen som hjelpepleier, ble det avklart at hun på grunn av helsemessige forhold ikke kunne fortsette i stillingen.
Da hennes sykepengerettigheter utløp konkluderte kommunen med at hun ikke var kvalifisert for andre ledige stillinger i kommunen, og hun ble sagt opp. Lagmannsretten kom til at kommunen ikke i tilstrekkelig grad kartla hennes kvalifikasjoner for å avklare hennes skikkethet for andre stillinger i kommunen. Lagmannsretten fant oppsigelsen ugyldig og arbeidstakeren ble tilkjent erstatning for økonomisk tap, samt oppreisningserstatning.
Det foreligger en særskilt tilretteleggingsplikt for arbeidsgivere som har arbeidstakere med redusert arbeidsevne som følge av sykdom, jf. aml. § 4-6. Lagmannsretten konkluderte med at kommunen før oppsigelsen ikke hadde gjort tilstrekkelig for å avklare om arbeidstakeren kunne fungere i andre aktuelle stillinger i kommunen, og dette til tross for at Bedriftshelsetjenesten hadde vurdert hennes arbeidsevne opp mot andre stillinger i kommunen.
Avgjørelsen illustrerer det strenge saklighetskravet som ligger til grunn for alle oppsigelser. Ved sykdom påligger det arbeidsgivere en utstrakt plikt til å tilrettelegge og finne annet passende arbeid som arbeidstakeren, med sine helseutfordringer, kan tiltre og beherske. Det er ikke tilstrekkelig å undersøke om det finnes andre, tilsvarende stillinger. I denne avgjørelsen argumenterte lagmannsretten for at det blant annet fantes en ledig stilling innen teknisk avdeling i kommunen, en stilling som var så vidt forskjellig fra hennes stilling som hjelpepleier, men som hun hadde kompetanse til å utføre. Arbeidstakeren skulle vært tilbudt denne stillingen og oppsigelsen ble dermed kjent usaklig.
