I oktober 2016 sendte regjeringen et høringsforslag der opplysningsplikten ved bruk av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere foreslås endret. Dette får også konsekvenser for statsbudsjettet.
En næringsdrivende plikter å melde fra til skattemyndighetene dersom det benyttes utenlandsk arbeidskraft ved oppdrag i riket eller på kontinentalsokkelen. Bestemmelsen gjelder ikke bare den næringsdrivendes kontraktspart, men den omfatter også kontraktspartenes underleverandører.
Opplysningsplikten gjelder bare dersom oppdraget, eller underoppdrag, utføres av en person bosatt i utlandet eller et selskap hjemmehørende i utlandet. Den næringsdrivende skal på eget tiltak sørge for at skattemyndighetene mottar opplysninger om det aktuelle oppdraget, hovedoppdragsgiver, eventuelle underoppdrag samt egne og underoppdragstakeres arbeidstakere som benyttes for å utføre oppdraget.
Opplysningsplikten omfatter som hovedregel alle bransjer, og det har ikke betydning hvor oppdraget skal utføres.
Forslaget fra regjeringen innebærer at det skal gjelde en generell begrensning av hvor mange kontraktsledd som omfattes av opplysningsplikten – i stedet for unntaket fra opplysningsplikten som gjelder for oppdrag som utføres på et sted utenfor oppdragsgivers kontroll. Opplysningsplikt om arbeidstakere forslås videre begrenset, slik at den kun vil omfatte oppdragsgiverens egne arbeidstakere.
I dag gjelder et unntak fra opplysningsplikten slik at den ikke omfatter små oppdrag inntil 10.000,-. Regjeringen foreslår å øke grensen for små oppdrag inntil 20.000,-. Samtidig foreslås det at oppdragsgivernes ansvar ved brudd på opplysningsplikten ikke lenger skal omfatte oppdragstakers forfalte skatt, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn og forskuddstrekk.
