Formålet med direktivet
Et viktig spørsmål er om plattformarbeidere skal klassifiseres som ansatt hos plattformtilbyderen eller selvstendige oppdragstakere. EU anslår at omtrent 19% av plattformarbeiderne er feilklassifisert som oppdragstakere. Disse skulle vært ansett som arbeidstakere. Samtidig anslår EU at 55% av plattformarbeidere tjener mindre enn minstelønnen i landet de opererer i.
Sentralt i direktivet står derfor bestemmelser som skal sikre riktig klassifisering. Langt flere vil da nyte godt av vernelovgivningen for arbeidstakere.
Direktivet introduserer en presumsjonsregel for ansettelse dersom visse kriterier som indikerer kontroll og ledelse blir oppfylt. Dersom plattformarbeideren påberoper seg denne presumsjonen, blir det opp til plattformtilbyderen å bevise at det likevel ikke eksisterer et ansettelsesforhold. Presumsjonsregelen vil bidra til at flere blir klassifisert som arbeidstakere og dermed sikres de rettigheter som hører med et arbeidsforhold.
Direktivet stiller også strengere krav til automatiserte beslutningsprosesser på plattformen, samt retten til innsyn i den automatiserte beslutningstakingen og behandlingen av personopplysninger. Dette vil styrke kommunikasjonen mellom arbeideren og plattformen. Det vil samtidig gi plattformarbeiderne større grad av autonomi og beslutningsmyndighet i sin egen arbeidshverdag.
Direktivets betydning
Direktivet skal gjennomføres i nasjonal lovgivning innen to år. Direktivet vil også måtte implementeres i norsk rett gjennom EØS-avtalen. Når det gjelder direktivets presumsjonsregel for arbeidstakerforhold, vil implementeringen på dette punktet neppe innebære noen endring i norsk rett. En slik presumsjonsregel ble allerede 1. januar 2024 introdusert i dagens arbeidsmiljølov, både for plattformarbeidere og andre oppdragsforhold.
Du kan lese nærmere om plattformdirektivet her.
