Dagens Næringsliv publiserte 9. mars 2025 en sak om «hysj-avtaler» i forbindelse med opphør av arbeidsforhold. Hvert år inngås tusenvis av sluttavtaler i arbeidslivet. At «mange klausuler kan være ugyldige», er derfor relativt ukontroversielt å hevde, selv om andelen av problematiske klausuler nok er marginal.
Hovedbudskapet fra dem som uttaler seg i DN-saken, er at bruken av konfidensialitetsklausuler eller bestemmelser om at partene skal «omtale hverandre i positive vendinger», ikke utgjør noe stort problem i norsk arbeidsliv. Det er jeg enig i.
Det jeg er kritisk til ved artikkelen, er at DN har hjemlet innsynskrav mot virksomhetene i åpenhetsloven: «Ved hjelp av Åpenhetsloven kan DN nå vise at en rekke selskaper benytter seg av taushetsklausuler.»
Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet. Norske selskaper vil derfor kunne ha plikt til å dele informasjon om hvordan de håndterer ytringsfrihetsutfordringer i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Typisk kan dette dreie seg om kontraktsforpliktelser som forbyr fabrikkansatte å uttale seg om arbeidsforhold eller varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Slike klausuler er utbredt i store deler av verden og innebærer reelle innskrenkninger i ytringsfriheten.
At ledelsen i et norsk selskap skal avstå fra å omtale en tidligere arbeidstaker som en udugelig drittsekk, er ikke et menneskerettsspørsmål. Det er det heller ikke der arbeidstakeren – mot et sluttvederlag og/eller andre goder – forplikter seg til å avstå fra utfall mot sin tidligere arbeidsgiver.
For mange journalister benytter åpenhetsloven som en slags generalhjemmel for å kreve «åpenhet» om alle slags forhold, for eksempel om bruk av deltid, innleie og mye annet. Dette er både misforstått og uheldig. Loven gir rett til informasjon om hvordan virksomhetene håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Hverken mer eller mindre.
Åpenhetsloven kan gi norske virksomheter en dytt til å bruke sin påvirkningskraft aktivt for å sikre respekt for ytringsfrihet og andre grunnleggende menneskerettigheter og retten til anstendige arbeidsforhold. Journalister kan bidra til dette ved å kreve informasjon om forhold som faktisk er omfattet av loven.
