I statsbudsjettet foreslås endringer som, om de blir vedtatt, kan få stor betydning både for bedrifter og private.
EIENDOMSSKATT FOR BEDRIFTER: «VERK OG BRUK» OPPHEVES, PRODUKSJONSUTSTYR OG – INSTALLASJONER UNNTAS
Hovedtrekkene i forslaget er at (i) kategorien «verk og bruk» oppheves, og at beskatningen kan skje som næringseiendom, og (ii) at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ikke skal medtas i eiendomsskattegrunnlaget for næringseiendom.
Hva som er «produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner» må avgrenses mot maskiner som tjener den faste eiendommen/bygningen, slik ventilasjon, heiser etc. Endringene vil kreve omtaksering. Man gå igjennom bygget på nytt og se hva som er med, og hva som ikke er med.
Dette vil føre til en betydelig lettelse i eiendomsskatten i de tilfeller der de vesentlige verdiene ikke ligger i selve eiendommen, bygget, men i det som er installert der. Blant bedrifter som vil oppleve store skattelettelser er datasentre og andre dataintensive bedrifter. Det heter i forslaget at «datamaskiner og servere vil regne som produksjonsutstyr og –installasjoner når disse inngår i produksjonsprosessen …. Dette innebærer at produksjonsutstyr og –installasjoner i f.eks datasentre vil være fritatt for eiendomsskatt». Dette er en endring som IKT – bransjen har kjempet for lenge, men endringene får langt videre konsekvenser enn dette om de blir vedtatt.
Mange kommuner må forberede seg på en betydelig reduksjon i grunnlaget for eiendomsskatteinntektene, og sterk reduksjon i eiendomsskatteinntektene fra hjørnestensbedrifter med store verdier i produksjonsutstyr som hittil har vært medtatt, den såkalte «maskinskatten».
Særlig gjelder dette kommuner med mye oljerelatert industri, der eiendomsskatten tradisjonelt har vært en direkte skatt for å kompensere for ulempene som store industrianlegg påfører kommunene. Det gjenstår derfor å se utfallet av den politiske prosessen.
Så var det overgangsreglene. De nye reglene trer i kraft fra 2019. Det foreslås an «utfasing» over 5 år som skal gi kommunene bedre mulighet til å tilpasse sine budsjetter. Kommuner som i skatteåret 2018 skriver ut eiendomsskatt på verk og bruk som blir regnet som næringseiendom kan, i tillegg til utskrivning på eiendomsskattegrunnlaget som blir fastsatt på selve næringseiendommen etter de nye reglene, skrive ut eiendomsskatt tilsvarende forskjellen mellom eiendomsskattegrunnlaget for 2018 og 2019 i som er forårsaket av at produksjonsutstyr og – installasjoner ikke lenger skal medregnes. Dette særlige grunnlaget skal i 2019 være lik 4/5 av differansen og reduseres med 1/5 hvert påfølgende år, med 2022 som siste år. I disse årene skal skattesatsen ikke være høyere enn det som gjaldt for de samme eiendommene i 2018.
Kort sagt: Fra 2019 og fremover blir det en årlig reduksjon frem mot 2022 slik at det deretter betales eiendomsskatt bare av selve eiendommen (tomt/bygg).
EIENDOMSSKATT PÅ BOLIGER – REDUSERT MAKSIMALSATS VED FØRSTE GANGS INNFØRING
For øvrig er det foreslått at skattesatsen skal være maksimalt 1 promille ved første gangs utskrivning av eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger, og deretter kunne økes med maksimum 1 promille pr. år (3 % for tomter). Dette gjelder dog ikke for næringseiendom.
Det gjenstår jo også å se om forslagene blir vedtatt, men saksbehandlingen har vært svært grundig og omfattende, og forslaget har så langt ikke ført til nevneverdig debatt. Vi får se.
Kanskje kan dette ses som et aldri så lite spark til de rød-grønne i Oslo, som har regnet med store eiendomsskatteinntekter fremover. Det er likevel interessant at i forslaget til budsjett for 2018 er bunnfradraget økt slik at eiendomsskatt fortsatt kun vil ramme bare ca 22% av byens boliger. Om denne ordningen er lovlig er som kjent bragt inn for retten gjennom gruppesøksmål. Her tapte man i Oslo tingrett, men dommen er anket og saken kommer trolig opp i lagmannsretten til våren og vil trolig ende i Høyesterett.
