Regjeringen intensiverer kampen mot arbeidslivskriminalitet. Det sendes nå et forslag på høring om å innføre en egen straffebestemmelse for lønnstyveri og å skjerpe strammerammene for arbeidslivskriminalitet.
Forslaget, dersom det blir vedtatt, innebærer at arbeidsgivere som bevisst og for egen eller andres vinning unnlater å betale lønn eller annen godtgjørelse vil kunne straffes med bot eller fengsel inntil 2 år, eller inntil 5 år ved grovt lønnstyveri. Regjeringen har presisert at forslaget også vil ramme situasjoner hvor arbeidsgiver permitterer arbeidstakere, men likevel lar arbeidstakerne fortsette å arbeide i perioden de formelt er permittert, uten å godtgjøre arbeidsinnsatsen.
Det foreslås videre å øke strafferammen i straffebestemmelse for brudd på arbeidsmiljøloven under «særlig skjerpende omstendigheter» i § 19-1 fra tre til fem år. Denne bestemmelsen rammer innehaver av virksomheten, arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten og kan derfor få store konsekvenser ikke bare for virksomheten, men også for personer i lederstillinger. I Veireno-saken ble for eksempel daglig leder idømt 120 dager fengsel for omfattende brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid.
I regjeringens forslag er det også tatt inn et forslag om at lønn skal utbetales via bank. Forslaget vil medføre at det som klar hovedregel vil være forbudt å utbetale lønn i kontanter. Forslaget gir også Arbeidstilsynet kompetanse til å håndheve forbudet. Det er grunn til å understreke at dette per nå bare er et forslag fra regjeringen. Etter vår oppfatning viser forslaget likevel at regjeringen vil prioritere arbeidslivskriminalitet fremover.
