Finansavisen skrev tirsdag 12. mars om Svin L. Sørensen i Witted og Arbeidstilsynet som nekter å godkjenne enkeltpersonforetak og ASer med én eier og én ansatt (eneASer) som bemanningsforetak. Konsekvensen er at 1000-vis av konsulenter ikke lenger bidrar inn i arbeidslivet med sin kompetanse og til statskassen over skatteligningen. Nitrist for de 1000-vis av konsulentene, bedriftene som trenger dem og samfunnet.
Ingen hindringer i lov eller forskrift
Årsaken til at konsulentene i it-bransjen og andre bransjer ikke lenger får bidra, er at Arbeidstilsynet nekter å godkjenne enkeltpersonforetak og eneASer som bemanningsforetak. Fra årsskifte skal alle bemanningsforetak søke om godkjenning. Lovlig innleie kan kun skje fra godkjente bemanningsforetak. Godkjenningen fra Arbeidstilsynet er derfor avgjørende for å kunne drive lovlig.
Ifølge Finansavisens artikkel tirsdag 12. mars vil ikke Arbeidstilsynet godkjenne søknader fra enkeltpersonforetak eller eneASer. Hva er årsaken?
Det er en egen forskrift om offentlig godkjenning av bemanningsforetak. Krav til bemanningsforetak og vilkår for godkjenning fremgår av forskriftens § 3 og 4. I § 3 står det at et krav at bemanningsforetak skal være et aksjeselskap eller allment aksjeselskap eller kunne stille sikkerhet i form av garanti for egenkapital tilsvarende minstekrav for aksjeselskap. Slik garanti kan fås fra bank eller forsikringsselskap. Ingen ting tyder på at enkeltpersonforetak eller eneASer ikke kan oppfylle kravet.
I forskriftens § 4 stilles en rekke vilkår som for eksempel krav til vernetjeneste og arbeidsmiljøutvalg. Det må også være tegnet yrkesskadeforsikring, og rutiner for likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår ved utleie fra bemanningsforetak må foreligge. Det er vanskelig å se at det er noen lovmessige hindringer for å godkjenne enkelpersonforetak eller eneASer som bemanningsforetak.
Arbeidstilsynets problem
Hvor ligger så Arbeidstilsynets problem? På Arbeidstilsynets hjemmesider fremgår det at begrunnelse er at «Kjøp av tjenester fra virksomhet som består av kun én person (enkeltpersonforetak eller selskap hvor eieren er eneste ansatt) vil heller ikke anses som innleie etter arbeidsmiljøloven.».
Innholdet i sitatet er riktig. Kjøp av tjenester er noe annet enn innleie. Men det betyr ikke at enkeltpersonforetak eller eneASer ikke kan leie ut arbeidskraft. Skille mellom tjenester og leie av arbeidskraft baserer seg først og fremst på hvem som har ansvar for arbeidsresultatet og hvem som leder gjennomføringen av arbeidet. Hvis det er den som skal ha utført arbeidet (oppdragsgiver/innleier) som har dette, er det nærliggende at det foreligger leie. Hvis det er den som utfører arbeidet (oppdragstaker/utleier) er det nærliggende at det foreligger en tjeneste.
Så må enkeltpersonforetak og eneASer passe på at tilknytningsforholdet til oppdragsgiver ikke i realiteten er et ansettelsesforhold.
Dersom Arbeidstilsynets holdning står seg, betyr det at 1000-vis av konsulenter enten må selge oppdrag eller være ansatt. Dette vil gjelde for konsulenter i it-bransjen og en rekke andre bransjer som benytter konsulenter for større eller mindre arbeidsoppdrag i samarbeid med egne ansatte. Mange av disse konsulentene har ingen mulighet til å påta seg ansvaret for resultatet av arbeidsinnsatsen, og levere derfor ikke tjenester. Hvorfor skal de tvinges inn i (midlertidige)arbeidsforhold, i stedet for å være utleid? Det synes som om byråkrater og muligens politikerne har gått seg fullstendig vill med hensyn til arbeidslivets ulike tilknytningsformer.
Artikkelen er skrevet av Preben H. Mo.
