Norske regler har i dag et slikt felles innslagspunkt. Merarbeid, det vil si arbeid utover avtalt arbeidstid, men innenfor grensene for alminnelig arbeidstid, gir ikke rett til overtidsbetaling. Overtid gir derimot rett til et tillegg på minst 40 prosent.
Regjeringen satte på denne bakgrunn ned en partssammensatt arbeidsgruppe, med representanter fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, opprinnelig for å vurdere Lufthansa– og Dialyse-dommenes betydning for norsk rett.
- FøyenFrokost 24. september: Overtid for deltidsansatte – hva nå?
Mandatet ble endret underveis
Etter at norske tingretter i to ikke-rettskraftige dommer ga deltidsansatte medhold i krav om etterbetaling av overtid, ble mandatet justert i mars 2026. Gruppen skulle ikke lenger vurdere om dagens regler er i samsvar med gjeldende rett, men legge til grunn at reglene skal endres og konsentrere arbeidet om hvordan endringene bør utformes.
Hovedfunn: omfattende bruk av merarbeid
En rapport fra Fafo, laget på oppdrag fra departementet, anslår at merarbeid blant deltidsansatte utgjør mellom 35 000 og 38 000 årsverk. Det brukes mest innenfor sosiale tjenester, detaljhandel og helse, og er særlig utbredt i omsorgsyrker med turnusarbeid og i salgs- og serviceyrker. Arbeidsgivere bruker mest merarbeid ved sykefravær, ferieavvikling og uforutsette arbeidstopper.
Dersom merarbeid skal betales som overtid, anslår Fafo en samlet kostnadsøkning på mellom ti og elleve milliarder kroner, hvorav 60 prosent i offentlig sektor. Det påpekes at en slik endring også kan gi andre virkninger, som at arbeidsgivere i større grad bruker innleie, vikarer eller økt fast bemanning i stedet for merarbeid, og at det blir vanskeligere for eksempel for studenter å få deltidsjobber.
Partene er fremdeles uenige
Arbeidsgruppen har ikke klart å bli enige om hvorvidt dagens norske ordning faktisk innebærer diskriminering av deltidsansatte, og etter mandatendringen har partene heller ikke funnet en felles løsning for hvordan regelverket bør endres.
Gruppens leder mener loven bør endres, både for å oppfylle EØS-rettens krav og for å sikre et klart og forutsigbart regelverk, og at endringen bør ses i sammenheng med andre deltidsregler, særlig fortrinnsretten til ekstravakter.
Arbeidstakerorganisasjonene LO, Unio, Akademikerne og YS mener rettstilstanden nå er avklart: deltidsansatte kan ikke ha en høyere terskel enn heltidsansatte for å få kompensasjon for arbeid utover avtalt tid. De mener oppgaven fremover er å finne en praktisk norsk løsning, og peker på at riktig kompensasjon for merarbeid også kan gi større stillinger og bedre bemanningsplanlegging.
Arbeidsgiverorganisasjonene NHO, KS, Virke og Spekter mener derimot at gruppen ikke har hatt godt nok grunnlag for å anbefale lovendringer, at EU-dommene gir begrenset veiledning for norske forhold, og at dagens regler bør videreføres. De advarer om at en generell regel om overtidsbetaling for merarbeid kan svekke arbeidstilbudet, gjøre det vanskeligere å inkludere flere i arbeidslivet, gi dårligere bemanningsrobusthet og redusere tjenestekvaliteten.
Ingen felles anbefaling
Ettersom arbeidsgruppen ikke har klart å samle seg om konkrete forslag til regelendringer, drøfter rapporten i hovedsak mulige konsekvenser på et overordnet nivå, ikke ferdige løsninger. Arbeidstakersiden peker på at Danmark og Sverige har tilpasset seg kravet om likebehandling, og fremhever at endringer på sikt kan gi større stillinger og jevnere bemanning, men også en klar likestillingsside siden deltid er svært utbredt i kvinnedominerte yrker.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ikke hatt egne merknader til vurderingene.
Rapporten er lagt frem av en partssammensatt arbeidsgruppe i regi av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, datert 15. september 2026, og saken går nå videre til politisk behandling av spørsmålet om hvordan reglene om merarbeid og overtid for deltidsansatte skal endres. Regjeringen har varslet at de vil starte det interne arbeidet med et høringsnotat.
- FøyenFrokost 24. september: Overtid for deltidsansatte – hva nå?
