Økonomisk kriminalitet
«Økonomisk kriminalitet» defineres som kriminalitet med økonomisk gevinst som hovedmotiv. Dette inkluderer aktiviteter som hvitvasking, skatteunndragelse, korrupsjon, og bedrageri. Disse forbrytelsene har spesifikke særtrekk, som at de ofte er organisert, krysser landegrenser og utnytter ny teknologi.
Konsekvensene av økonomisk kriminalitet er omfattende. Den svekker tilliten til samfunnets institusjoner, undergraver økonomisk stabilitet og kan føre til betydelige økonomiske tap for både staten og individer. Videre kan den også forårsake sosiale problemer ved å skape urettferdige konkurranseforhold i næringslivet.
Det er ofte et gap mellom registrert kriminalitet og det faktiske omfanget, kjent som mørketall. Mens registrerte tilfeller gir en viss indikasjon på omfanget, viser spørreundersøkelser at mange lovbrudd aldri blir anmeldt eller oppdaget.
Trender viser en økning i rapporter om mistenkelige forhold, selv om andelen anmeldelser har gått ned. Politiets evne til å oppnå resultater har også vært varierende, med flere grove bedragerier og konstant inndragningstall over de siste 25 årene. Dette tyder på en vedvarende utfordring i å håndtere økonomisk kriminalitet effektivt.
NRK-dokumentaren «Den sorte svane»
Dokumentaren «Den sorte svane» har bragt temaet om skatte- og avgiftsunndragelser opp i dagen. Det er vanskelig å se dokumentaren uten å bli provosert over hvor mye den alminnelige borger må betale i skatter- og avgifter til samme pengesekk som enkelte kriminelle aktører stjeler fra.
I dokumentaren fremgår det at hovedpersonene har satt opp både momskaruseller og fakturafabrikker, men hva er det egentlig?
Fakturafabrikk
En fakturafabrikk er navn på et selskap som helt eller delvis har til formål å utstede fiktive fakturaer for å generere skattemessige fradrag som ikke er reelle og som reduserer overskuddet som staten kan skattlegge. Mindre skatt til staten = mer penger i lomma.
Et annet formål er å hvitvaske penger gjennom å utstede fakturaer for et arbeid som ikke er utført, og som betales for ved bruk av penger fra f.eks. narkotikahandel. Formålet med hvitvasking er å skjule opprinnelsen til penger, som er oppnådd gjennom ulovlige aktiviteter og å få de ulovlige inntektene til å fremstå som lovlige. Når pengene er «hvitvasket» kan de brukes i det vanlige økonomiske systemet uten å tiltrekke seg oppmerksomhet fra myndighetene.
Momskarusell – mindre gøy enn det høres ut som
En momskarusell er en form for merverdiavgiftsbedrageri hvor en gruppe selskaper samarbeider for å utnytte merverdiavgiftsreglene til å stjele penger fra staten. Dette oppnås ved å opprette en «karusell» av kjøp og salg av varer eller tjenester mellom flere selskaper, hvor noen selskaper bevisst unnlater å betale innkrevd mva til skattemyndighetene, mens andre krever tilbakebetaling av mva som aldri er betalt.
MTIC-svindel er én form for merverdiavgiftssvindel som koster EU-landene omtrent 50 milliarder euro i året, og kan foregå over landegrenser, f.eks. slik;
Selskap A i Norge selger varer til selskap B i Sverige uten å beregne merverdiavgift (fordi eksportsalg er underlagt en sats på 0 %). Selskap B selger så varene til selskap C i Sverige med merverdiavgift. Selskap C betaler kjøpesummen inkludert mva til selskap B, men selskap B unnlater å betale merverdiavgiften til avgiftsmyndighetene og forsvinner. Selskap C krever tilbakebetaling av merverdiavgift fra avgiftsmyndighetene, til tross for at B aldri betalte inn merverdiavgiftsbeløpet som C betalte til B. Varene kan så bli eksportert tilbake til Norge, hvor en lignende prosess skjer, og varene sirkulerer flere ganger mellom selskaper i forskjellige land.
Relativt sett en lav risiko med skatte- og avgiftsunndragelser sammenlignet med narkotikasalg
Moms- og skatteunndragelser kan gi de kriminelle store økonomiske gevinster samtidig, mens de tar en svært lav risiko sammenlignet med for eksempel salg av narkotika. Dette har ulike aktører, som den italienske mafiaen, oppdaget og drar inn store pengebeløp på momsunndragelser hvert år.
I en artikkel publisert av Reuters den 6. mai 2024, påpekes det at også de lave straffene for skatte- og avgiftsunndragelser sammenlignet med straffene for narkotikahandel, kan gi kriminelle aktører et incentiv for å legge om aktiviteten fra drap og utpressing til f.eks. momskaruseller (https://www.reuters.com/world/europe/italys-white-collar-mafia-is-making-business-killing-2024-05-06/):
«For criminal gangs, given the large sums of money involved, the penalties are relatively light. If you are caught trying to sell as little as 50 grams of cocaine, you risk up to 20 years in jail. But if you issue bogus invoices to gain 500 million euros of fraudulent tax credits, you only face between 18-months and six years in prison.»
«There is no comparison when it comes to assessing the risk/reward ratio,» said Dolci, the anti-mafia prosecutor.”
De nevnte straffene gjelder i Italia. I Norge straffes grovt skattesvik med fengsel inntil 6 år, mens en grov narkotikaovertredelse kan straffes med inntil 21 års fengsel. I lys av de mildere straffene for grove skattesvik er det viktig at norske skatte- og avgiftsmyndigheter har gode mekanismer for å oppdage forsøkene, slik at oppdagelsesrisikoen er for høy til å ville «prøve seg».
Dessverre avholder Skatteetaten færre kontroller enn tidligere, og fremstår som mindre kapabel til å oppdage unndragelser. NRK har i en artikkel av 5. juni 2024, belyst at kontrollnivået – og derfor også oppdagelsesrisikoen – er «kritisk lavt». Les mer her.
Eiendomssektoren er en attraktiv sektor for hvitvasking
I politiets trusselvurdering for 2024 fremheves det at eiendomssektoren er en kontantintensiv bransje som ofte gir gode muligheter til å kombinere lovlig og ulovlig utbytte, og er særlig eksponert for aktører som ønsker å hvitvaske penger.
Som det skrives i trusselvurderingen er fremgangsmåten ofte å kjøpe boliger ved å bruke kriminelt utbytte. Boligene rehabiliteres ved å bruke ulovlig arbeidskraft, og arbeiderne blir betalt med kontanter. Materialene betales med kontanter som er skaffet gjennom straffbare handlinger. Slik hvitvaskes utbyttet gjennom svart avlønning til arbeiderne. I tillegg får boligen en verdiøkning som igjen gir et utbytte til de kriminelle.
Gå på fuglejakt
I «Den sorte svane» er det en jurist som tilrettelegger for skatte- og avgiftsunndragelsene. I politiets trusselvurdering for 2024 skrives det at kriminelle aktører i Norge bruker regnskapsførere til å gjennomføre økonomisk kriminalitet.
Uansett hvilken yrkesgruppe som har de fleste «sorte svaner», er det viktig at eiendomsbransjen er oppmerksom når noe ikke stemmer. Hvis «det går som en and og kvakker som en and…» så er det kanskje på tide å gå på fuglejakt. Vi er alle tjent med at økonomisk kriminalitet holdes på et minimum.
Artikkelen er skrevet av Henrik Smeby.
