Ingen yrkesskadedekning i pause på hjemmekontor
I en nylig dom fra Høyesterett, 2. september 2024, følger det at arbeidstaker på hjemmekontor ikke er yrkesskadedekket under pause fra arbeidet. Dette gjelder i motsetning til lunsjpauser på arbeidsstedet.
Det ble i fjor avklart at arbeidstaker på hjemmekontor bare er yrkesskadedekket dersom arbeidets art gjør det «naturlig og nødvendig» å ha hjemmekontor. Dette har vi tidligere omtalt her.
Begge avgjørelsene omhandlet yrkesskadedekning fra NAV etter folketrygdloven. Yrkesskadedekningen gjelder for yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden». Dersom vilkårene er oppfylt kan arbeidstaker ved yrkesskade ha rett til tilleggsytelser fra NAV.
Vurderingstemaet er det samme ved spørsmål om utbetaling fra arbeidsgivers lovpålagte yrkesskadeforsikring etter yrkesskadeforsikringsloven.
Arbeidsgivere bør nå vurdere om adgangen til å benytte hjemmekontor bør reduseres. Vi har omtalt dette i Dagens Næringsliv her.
Du kan lese mer om dommen i sin helhet her og her.
Sykemeldt arbeidstaker saklig oppsagt ved nedbemanning
Frostating lagmannsrett avsa nylig en dom hvor en sykemeldt arbeidstaker ble ansett saklig oppsagt ved nedbemanning. Den ansatte var økonomi- og regnskapsansvarlig ved en liten virksomhet med fire ansatte. Arbeidstaker og daglig leder av bedriften hadde tidligere vært samboere.
Da arbeidstakeren ble innkalt til drøftelsesmøte 23. mai 2023, hadde hun vært sykemeldt siden 3. august 2022. Lagmannsretten kom til at både behovet for å nedbemanne og utvelgelsen av arbeidstakeren var saklig begrunnet.
Ved vurderingen av behovet for å nedbemanne pekte lagmannsretten på at selskapets salgsinntekt hadde sunket over flere år. Virksomheten gikk likevel med overskudd. Lagmannsretten uttalte at det ikke kan kreves at den økonomiske stillingen må være kritisk før virksomheten kan nedbemanne.
Ved utvelgelsen hadde arbeidsgiver tatt utgangspunkt i «kompetanse/kvalifikasjoner, erfaring, personlig egnethet og ansiennitet, sett opp imot virksomhetens behov i driften fremover». Arbeidsgiver holdt stillingen som daglig leder utenfor, og vurderte at stillingene som salgssjef og klargjører var mer nødvendig for driften enn hva stillingen som økonomi- og regnskapsansvarlig var. Det var ikke avgjørende at arbeidstakeren hadde lengre ansiennitet enn salgssjefen og klargjøreren. Lagmannsretten vurderte utvelgelsen som tilstrekkelig saklig begrunnet.
Om forholdet til arbeidstakers særskilte vern ved sykemelding uttalte lagmannsretten at det var «overveiende sannsynlig» at oppsigelsen ikke skyldtes sykemelding jf. arbeidsmiljøloven § 15-8. Lagmannsretten pekte på at det heller ikke var konkrete holdepunkter for at oppsigelsen skyldtes andre utenforliggende hensyn, herunder samlivsbruddet mellom arbeidstaker og eier.
Dommen i sin helhet kan leses her.
Utredning av ferielovens system for opptjening av feriepenger
Arbeids- og inkluderingsdepartementet satte våren 2023 ut et oppdrag for å utrede ferielovens system for opptjening av feriepenger. Rapporten fra dette arbeidet ble sendt på høring 20. juni 2024.
Bakgrunnen for arbeidet er EFTAs overvåkningsorgan sine spørsmål om ferielovens ordning er i tråd med EUs arbeidstidsdirektiv. Artikkel 7 i direktivet stiller krav om at medlemsstatene skal gjøre nødvendige tiltak for å sikre at alle arbeidstakere får en årlig betalt ferie på minst fire uker.
Rapporten omtaler tre ulike utforminger av et system med «samtidighetsferie». Det innebærer at arbeidstakere opptjener og avholder ferie i samme periode.
Rapporten peker på fire forhold som bør hensyntas i ferieordningen:
- Arbeidstaker skal ikke komme i gjeld til arbeidsgiver ved å ta ut feriepenger eller betalt ferie på forskudd.
- Ferie bør kunne tas ut i rimelig overensstemmelse med arbeidstakernes ønsker.
- Individuell variasjon rundt det gjennomsnittlige uttaksmønsteret.
- Mulighet til betalt ferie også i det første året i arbeidslivet.
Fristen for å sende inn høringssvar er 21. oktober 2024. Du kan lese mer om høringsnotatet her.
Flere og sterkere midler til Arbeidstilsynet
Stortinget har i juli sendt på høring forslag om flere og sterkere midler for Arbeidstilsynet. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna har uttalt at de nye forslagene vil gjøre det vanskeligere å unndra seg tilsyn.
Forslagene skal ses i sammenheng med regjeringens samlede tiltak mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Dette gjelder blant annet den utvidede rammen for overtredelsesgebyr, som trådte i kraft 1. juli 2024.
Blant forslagene er:
- Utvidet opplysningsplikt: Det foreslås at Arbeidstilsynet skal gis adgang til å innhente opplysninger fra andre virksomheter enn den opplysningsplikten er rettet direkte mot.
- Utvidet påleggskompetanse: Det er foreslått at påleggskompetansen utvides til også å gjelde Arbeidstilsynets generelle inspeksjonsadgang. Virksomheter kan gis overtredelsesgebyr dersom de ikke gir tilsynet adgang til lokalitetene.
- Overtredelsesgebyr: Det er blant annet foreslått at overtredelsesgebyr skal kunne rettes mot fysiske personer.
- Bevissikring: Departementet ber om høringsinstansenes syn på om Arbeidstilsynet skal gis anledning til å ta med seg dokumenter, harddisker og lignende i tilfeller hvor virksomheter søker å unndra opplysninger eller nekter å legge til rette for undersøkelser.
Høringsfristen er satt til 15. oktober 2024. Høringsnotatet i sin helhet kan leses her.
En «forsterket arbeidslinje»
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i melding til Stortinget redegjort for ønske om en «forsterket arbeidslinje». Departementet vil legge til rette for en mer aktiv politikk for å få flere i arbeid. Du kan lese mer om dette her.
Artikkelen er skrevet av Camilla Ødegård og Ole André Oftebro.
