La oss bare gjenta det: Norge kjører på Microsoft, og Norge elsker Microsoft. Det digitale Norge er avhengig av Microsoft på mange forskjellige lag i IT-arkitekturen: infrastrukturkomponenter som operativsystem og databaser, virtualisering, plattformer og sist, men ikke minst brukerapplikasjoner. Iblant er det ikke Microsoft, men en annen amerikansk leverandør som kontrollerer et av lagene. Poenget er likevel det samme – leverandøren har kontroll.
Fri programvare handler om muligheter
Fri programvare handler ikke om pris, men om hvilke muligheter man som bruker av programvaren får. Juridisk sett blir programvare betraktet som åndsverk, og det betyr at det er innehaveren av opphavsretten som styrer hvordan programvare kan brukes.
For at en programvare skal kunne anses som fri programvare, er det vanlig å si at brukeren av programvaren skal kunne bruke programvaren til ethvert formål og i tillegg få tilgang til programvarens kildekode, en rett til å endre programvaren og en rett til å distribuere programvaren videre, i opprinnelig eller modifisert form.
Disse rettighetene er ikke først og fremst interessante i ordinær drift, men når det brenner kan man handle raskt uten å vente på leverandøren.
Av og til bruker man betegnelsen åpen programvare fremfor fri programvare.
Alle bruker mye fri programvare allerede
Det er fri programvare overalt! Den mest brukte SQL-databasen er verken Oracle eller MS SQL, men SQLite. Selv proprietære, kommersielle løsninger bruker i stor utstrekning elementer som er fri programvare.
Gamle myter lever fortsatt
Jeg opplever stadig en ubegrunnet frykt for at bruken av fri programvare skal medføre at man må offentliggjøre resten av egen programvare. Steve Ballmer fra Microsoft har gjort en god jobb med å spre tvil og usikkerhet. Han skal på starten av 2000-tallet ha sagt: «Slik lisensen er skrevet, hvis du bruker åpen kildekode, må du gjøre resten av programvaren åpen kildekode». Denne frykten og myten lever fortsatt, og det er det Microsoft som tjener på.
Digital beredskap handler ikke om hvilke systemer som er mest utberedt eller billigst, men om hvilke valg som gir mulighet til å handle når det brenner. I den sammenhengen er fri programvare ikke et ideologisk valg, men et beredskapsverktøy.
Innlegget har også vært publisert i ComputerWorld.
