I en fersk høyesterettsavgjørelse avsagt 15. april 2021 fikk et selskap foretaksstraff (bot) for å ha gjort bruk av en utlendings arbeidskraft uten at den ansatte hadde oppholds- og arbeidstillatelse.
Avgjørelsen er en klar påminnelse til arbeidsgivere om å gjøre nødvendige undersøkelser når man engasjerer utenlandsk arbeidskraft. Dette er særlig relevant for aktører i bygge- og anleggsbransjen, hvor det brukes mye utenlandsk arbeidskraft.
I saken for Høyesterett hadde vedkommende vært ansatt som daglig leder i selskapet i underkant av ett år, frem til han ble pågrepet av Politiets utlendingsenhet. Den ansatte hadde opplyst til styreleder i selskapet at han hadde rett til å arbeide i Norge. Den ansatte var registrert i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret og hadde også skattekort. Selskapet mente at dette måtte være tilstrekkelig til å unngå straff.
Høyesterett var ikke enig i dette. De fant at styreleder hadde opptrådt uaktsomhet ved å ikke undersøke saken nærmere, og at dette var tilstrekkelig for at selskapet kunne ilegges foretaksstraff.
Ved vurderingen av om straff burde ilegges viste Høyesterett til at det aktuelle forbudet «hadde sitt klare anvendelsesområde overfor arbeidsgivere som systematisk anvender billig arbeidskraft uten nødvendig tillatelse», og at det talte for foretaksstraff at oppholdstillatelse er et sentralt element i norsk innvandringspolitikk, og at forbudet skal sikre viktige innvandringspolitiske hensyn. Dessuten, påpekte Høyesterett, talte det for foretaksstraff at ulovlig bruk av arbeidskraft er vanskelig å oppdage og at sterke allmennpreventive hensyn gjorde seg gjeldende.
Selskapet fikk dermed en bot på kr. 30 000. Høyesterett mente dette var en rimelig sum siden den ansatte fikk utbetalt en forsvarlig lønn og at det ble foretatt skattetrekk. Det er verdt å merke seg at høyere bøter derfor kan bli aktuelt hvis f.eks. ansettelsen bærer preg av utnyttelse og dersom skattetrekk ikke foretas.
For selskaper som benytter seg av utenlandsk arbeidskraft er denne dommen en klar påminnelse om at man ikke må slå seg til ro med opplysninger fra den ansatte selv eller opplysninger om at den ansatte er registrert i Arbeidstakerregisteret og har skattekort. Arbeidsgiver må selv foreta nærmere undersøkelser av om personen faktisk har arbeids- og oppholdstillatelse, f.eks. ved å kontakte UDI eller Skatteetaten.
Dommen kan du lese her: https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2021/april-2021/hr-2021-797-a.pdf