Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremmet like før jul forslag om endringer i plan- og bygningsloven. Lovforslaget skal tydeliggjøre hvilke regler som gjelder for tiltak på eksisterende byggverk, og foreslår en utvidet adgang for kommunen til å gi unntak for tekniske krav.
De siste årene har det i byggenæringen vært et økende fokus på bærekraftig bygging, herunder ved å gjennomføre rehabilitering og renovering av eksisterende bebyggelse fremfor riving og nyoppføring av bebyggelse.
Plan- og bygningsloven og byggeteknisk forskrift (TEK17) er i det vesentlige utformet med tanke på nybygg. Hovedregelen i plan- og bygningsloven er at tiltak etter § 20-1 på eksisterende byggverk, må oppfylle krav i loven og TEK17. Dette vil ofte være både vanskelig og kostbart. Hvilke krav som gjelder (og da ikke gjelder) for eksisterende byggverk, har vært gjenstand for mye tolkningstvil, og departementet har gjennom årene avgitt en rekke tolkningsuttalelser om problemstillinger som reglene for eksisterende byggverk reiser.
I plan- og bygningsloven § 31-2 følger det i dag at tiltak på eksisterende byggverk skal prosjekteres og utføres i samsvar med plan- og bygningsloven med tilhørende bestemmelser. Dette innebærer at gjeldende tekniske krav, må oppfylles for det aktuelle tiltaket. Mens det i loven ikke er foretatt en avgrensing av hvilke krav som er aktuelle, følger det av forarbeidene at det kun er relevante krav som gjelder. Departementet forslår nå å lovfeste dette relevanskravet. Departementet presiserer at lovfestingen er en tydeliggjøring, og ikke en materiell endring av hvilke krav som gjelder for tiltak på eksisterende byggverk. I tråd med gjeldende rett, er det presisert at tekniske krav til byggverk vil gjelde i sin helhet for hovedombygging.
Mens lovforslaget kun innebærer en tydeliggjøring av hvilke krav som i utgangspunktet gjelder for tiltak på eksisterende byggverk, foreslår departementet en utvidet adgang for kommunen til å gi unntak fra tekniske krav.
Kommunen gis utvidet adgang til å fravike tekniske krav
Etter plan- og bygningsloven § 31-2 fjerde ledd kan kommunen gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging uten at alle tekniske krav er oppfylt. Formålet med bestemmelsen er at kommunen skal ha mulighet til å legge til rette for at byggverk skal kunne brukes, i stedet for å forfalle. Meningen er at bestemmelsen skal fungere som en sikkerhetsventil, for å unngå uheldige og urimelige krav som i hovedsak er ment for nybygg.
Tillatelse kan i dag gis dersom (1) det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader eller (2) dersom bruksendring/ombygging er nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. I tillegg kreves det at fravikelsen av de tekniske kravene er forsvarlig.
Departementet forslår at vilkåret for å gi unntak «dersom det vurderes som forsvarlig ut fra sikkerhet, helse og miljø». I vurderingen av om det skal gis unntak skal kommunen legge vekt på følgende momenter:
- Byggverkets alder, formelle vernestatus, type, formål, plassering, varigheten av tiltaket og nåværende tekniske tilstand.
- Forhold som kan redusere negative konsekvenser ved at det gis unntak.
- Fordeler som oppnås med tiltaket.
Departementet er klar på at endringen skal gi kommunen en utvidet adgang til å gi unntak. Et av formålene er å gi bygningseiere insentiv og fleksibilitet til å oppgradere byggverk til en høyere standard, og samtidig ivareta hensynet til HMS.
Adgang til å gi unntak etter bestemmelsen skal kun omfatte krav i medhold av plan- og bygningsloven og TEK. Tekniske krav som er oppstilt i kommuneplan og reguleringsplan krever fortsatt dispensasjon.
Lovforslaget innebærer en endring av hva som skal vektlegges i vurderingen om det skal gis unntak. Mens kostnadselementet er sentralt i gjeldende rett, rettes fokuset nå i større grad mot sikkerhet, helse og miljø. Det vil være tiltakshaver som er ansvarlig for å dokumentere at forsvarlighetskravet er oppfylt. Om det skal gis unntak vil bero på en helhetsvurdering, men departementet presiserer at det avgjørende vil være at det skjer en forbedring av byggverket, og da særlig av sikkerhetsnivået, selv om tiltaket ikke fullt ut oppfyller alle dagens tekniske krav.
Gjeldende vilkår for å gi unntak byr på vanskelige skjønnsmessige vurderinger. Etter vårt syn vil forslaget gi kommunene en større fleksibilitet. Adgang til å differensiere kravene som skal stilles, blant annet ut fra formell vernestatus, kan bidra til å unngå potensielle regelkonflikter mellom byggteknisk forskrift, plan og kulturminneloven. Etter gjeldende bestemmelser gjelder tekniske krav ved siden av særskilte reguleringsbestemmelser for bevaring og fredning, slik at man ved konflikt må søke om dispensasjon fra det en eller det andre. Slik sett, mener vi fleksibiliteten i lovforslaget er positiv. Det bemerkes at verneverdige byggverk uten formell vernestatus, slik som for eksempel bygg på Oslos Gul liste, ikke gir særskilt grunnlag for unntak. Departementet viser til at så lenge det er forsvarlig, er den foreslåtte bestemmelsen allikevel ikke til hinder for unntak også for disse verneverdige byggverkene.
Selv om fleksibiliteten kan være positiv, vil på den andre siden en bredere helhetsvurdering, etter vårt syn, i liten grad styrke forutsigbarheten for tiltakshaver.
Dersom forslaget vedtas, vil det være viktig at kommunene fører en konsistent praksis ved bruk av unntaksbestemmelsen. For tiltakshaver og ansvarlig søker vil endringen forutsette at argumentasjonen i søknadsprosessen hensyntar at fokuset i større grad er rettet mot HMS, og hvilke forhold som kan redusere ulempene ved å gi unntak.
Lovforslaget kan leses i sin helhet her. Lovforslaget er sendt til komitébehandling i Stortinget, og komitéen har åpnet for innspill med frist søndag 14. februar.