Tirsdag denne uken varslet NHO lockout i den pågående streiken blant flyteknikerne organisert i Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO). Selv om NFOs tariffleder Petter Wettre sier at han ikke ble overrasket over NHOs lockoutvarsel, er dette et utsagn som må tas med en klype salt. Lockoutvarselet fra NHO kom i hvert fall overraskende på alle oss andre.
Arbeidsgiversiden har nemlig ikke brukt aktiv lockout som et seriøst arbeidskampmiddel siden 1986. Saken den gang gjaldt krav fra LO om lavlønnsgaranti og 37,5 timers arbeidsuke. Etter at forhandlingene brøt sammen, svarte Norsk Arbeidsgiverforening med å utestenge 102.000 LO-organiserte arbeidstakere. I ettertid har konflikten blitt beskrevet som den største arbeidskonflikten i Norge siden 1931. Nederlaget for arbeidsgiverne etter lockouten i 1986 var brutalt. Ikke bare måtte daværende leder av NAP Pål Kraby gå av. I tillegg ble lockout, som kampmiddel, erklært dødt.
Til tross for dette, har arbeidsgiversiden faktisk brukt lockout som kampmiddel i tre arbeidskonflikter på 2000-tallet, i henholdsvis grossistkonflikten i 2004, finanskonflikten i 2006 og i oljekonflikten i 2012. Felles for disse tre var at lockout kom som et svar på streik igangsatt av arbeidstakerne. Arbeidsgiversidens formål var enten å få partene tilbake til forhandlingsbordet eller presse regjeringen til å gripe inn med tvungen lønnsnemnd.
Inntil nå har alt tydet på at arbeidsgiverne har resignert og lagt fra seg tanken om at lockout kan brukes for å tvinge gjennom krav i arbeidskamp med fagforeningene. Nettopp derfor er den varslede lockouten fra NHO i flyteknikerstreiken overraskende og interessant fra et arbeidsrettslig ståsted: Det kan tyde på at arbeidsgiverforeningen er villig til å børste støv av det som DN, ikke uten grunn, omtaler som storslegga i den norske lønnsdannelsens verktøykasse.
Det er for tidlig å si hva slags effekter dette vil få for arbeidsgiversiden. Selv om sympatier for ens sak ikke er en vektig motivator, er det likevel et viktig hensyn å ta i arbeidskonflikter. I så måte må dette være en god sak for NHO å teste slegga. NFOs himmelhøye lønnskrav, sammenlignet med flyteknikerne organisert i Fellesforbundet, skaper i det minste undring. Hvis NFO tenkte at lønnskravet deres skulle forstås som et forhandlingsutspill, har de feilet spektakulært. Det eneste forbundet har oppnådd, er at de må forhandle mot seg selv inntil de kommer med et seriøst krav som partene kan jobbe med.
I Norge har vi heldigvis relativt få arbeidskonflikter. Partene i arbeidslivet har lang og god tradisjon for å komme til enighet gjennom felles løsninger og kompromisser. Det er all grunn til å fortsette denne tradisjonen fremfor å provosere med urealistiske krav som tvinger arbeidsgiversiden til å bruke storslegga.
En ting er i hvert fall sikkert: Ryktene om lockoutens død har vist seg å være sterkt overdrevet.
Denne artikkelen er også publisert i Dagens Næringsliv. Les mer her.
