Direktivets bakgrunn og formål
Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/1152 om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår i Den europeiske union ble endelig vedtatt 20. juni 2019 med gjennomføringsfrist for medlemsland 1. august 2022.
Direktivets formål er å forbedre arbeidsvilkårene i EU-medlemsland gjennom å fremme mer gjennomsiktige og forutsigbare arbeidsforhold, samtidig som man sikrer et tilpasningsdyktig arbeidsmarked jf. artikkel 1.
Per i dag er ikke direktivet innlemmet i norsk rett som gjeldende EØS-vedtak. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har likevel vurdert direktivet som EØS-relevant. Departementet tar sikte på å fremme en egen proposisjon for Stortinget når saken er ferdigbehandlet i EØS-komiteen. Dette indikerer at enkelte elementer av EU-direktivet skal implementeres i norsk arbeidsrett fremover.
Direktivet bygger på «written statement-direktivet» (91/533/EØF) om arbeidsgiverens plikt til å informere om vilkår i arbeidsavtalen. Direktivet er implementert i arbeidsmiljøloven §§ 14-5-14-8, og gir først og fremst regler om hvilke opplysninger om arbeidsforholdet det skal informeres om (herunder arbeidstid, arbeidsted o.l.). Det nye EU-direktivet om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår videreutvikler de materielle minstekravene og skal erstatte «written-statement»-direktivet.
Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, statsansatteloven, skipsarbeiderloven og forskrift om arbeid i arbeidsgivers hjem og husholdning. Norge oppfyller allerede langt på vei kravene direktivet stiller, men det er behov for ytterligere styrking av arbeidstakers rettigheter, ifølge arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen. Høringsfristene er 20.10.2022 og 01.12.2022.
Bakgrunnen for forslagene er utviklingen av atypiske ansettelsesformer, som deltidsansettelse og ulike former for midlertidige ansettelser, og at dette kan føre til usikkerhet for arbeidstakere.
Forslaget omfatter i første rekke endringer når det gjelder regelverk og retningslinjer om skriftlige arbeidsavtaler, prøvetidens varighet, strengere og tydeligere krav til forhåndsvarsel om arbeidstid og rett til å kreve mer forutsigbare og trygge arbeidsforhold. Det overordnede formålet er å styrke arbeidstakernes rettigheter, gi større forutsigbarhet og fremme faste stillinger i henhold til EU-lovgivningen.
De viktigste lovendringsforslagene kan oppsummeres i følgende punkter:
Endringer i reglene om skriftlig arbeidsavtale og opplysninger om arbeidsvilkår
Kapittel II i direktivet gir regler om opplysninger i arbeidsforhold, og utvider listen over opplysninger som skal gis, og forkorter tidsfristene for når dette skal skje.
For å gjennomføre kravet til skriftlig informasjon om arbeidsvilkår, foreslår departementet endringer i arbeidsmiljøloven §§ 14-5 til 14-8. Det innebærer at listen over forhold det skriftlig skal opplyses om i arbeidsavtalen (aml. §§ 14-6 og 14-7) utvides, og at tidsfristen for når informasjon skal gis forkortes.
Endring i varigheten av prøvetid ved midlertidige ansettelser
Kapittel III inneholder materielle minsterettigheter som skal gjelde i alle arbeidsforhold. Denne «rettighetskatalogen» er ny i EØS-sammenheng. Blant annet inneholder direktivet krav til forutsigbarhet om arbeidstid, varighet av prøvetid og det å begrense parallelle ansettelser.
Departementet foreslår endringer i arbeidsmiljøloven § 15-6 om prøvetid. Forslaget innebærer en skjerpelse av prøvetidens lengde ved midlertidige ansettelser, ved å stille krav om at prøvetiden i slike tilfeller skal stå i et rimelig forhold til arbeidsforholdets forventede varighet og arbeidets art. I de fleste tilfeller betyr dette at prøvetiden må settes kortere enn i dag.
Arbeidsmiljøloven § 15-6 gir ikke særregler om fornyelse av prøvetid ved midlertidige ansettelser. Begrensningen i adgangen til å avtale ny prøvetid ved fornyelse av midlertidig kontrakt fremgår av rettspraksis (Rt. 1996 s. 1026). Departementet foreslår derfor å lovfeste at det ikke er adgang til å avtale ny prøvetid ved fornyelse av midlertidig kontrakt eller overgang fra midlertidig til fast ansettelse, dersom arbeidstaker skal fortsette i samme stilling eller en stilling som i det vesentlige er likeartet den arbeidstakeren har stått i. En slik bestemmelse vil innebære en kodifisering av gjeldende rett.
Innføring av strengere og tydeligere krav til forhåndsvarsling av arbeidstid
Det foreslås å tilføye et nytt ledd i arbeidsmiljøloven § 10-3 om arbeidsplan, som pålegger arbeidsgiver å varsle arbeidstaker om det enkelte tidspunkt for arbeid senest to uker i forveien, med mindre virksomhetens art eller uforutsette hendelser tilsier varsling kortere tid i forkant.
Rett til å be om mer forutsigbare og trygge arbeidsvilkår
Forslaget innebærer en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven kapittel 14, som gir arbeidstaker som har vært ansatt midlertidig eller på deltid i mer enn seks måneder hos samme arbeidsgiver, og som er ferdig med eventuell prøvetid, rett til å be om en ansettelsesform med mer forutsigbare og trygge arbeidsvilkår og få skriftlig begrunnelse innen en måned etter at forespørselen ble sendt. Dette vil for eksempel omfatte situasjoner hvor det bes om overgang fra midlertidig til fast stilling, og fra deltidsstilling til heltidsstilling. Bestemmelsen gir ikke arbeidstaker en rett til å bli hørt med kravet, men en rett til å få kravet vurdert og begrunnet.
Innføring av presumsjonsregel om fast ansettelse
For å gjennomføre direktivets håndhevingsregler, foreslår departementet å lovfeste en presumsjons- og bevisbyrderegel i arbeidsmiljøloven § 14-6. Forslaget er en lovfesting av gjeldende rett, og skal gjelde dersom arbeidsgiver ikke har oppfylt forpliktelsen til å opplyse om at arbeidsforholdet er midlertidig i arbeidsavtalen. I et slikt tilfelle foreslås det at det skal legges til grunn at arbeidstakeren har fast ansettelse dersom ikke annet gjøres overveiende sannsynlig av arbeidsgiver.
For mer informasjon:
