Regjeringen vil tette gapet mellom potensiale og praksis for utnyttelse av overskuddsvarme – og datasentre berøres i større grad enn før. Forslaget skjerper kravene til kost-nytteanalyse og innfører en plikt til å utnytte overskuddsvarme dersom dette er økonomisk. For datasenterutviklere og -eiere vil dette kunne påvirke både tekniske valg og lokalisering av nytt datasenter.
Et datasenter bruker store mengder energi til drift, primært for kjøling. Overskuddsenergien blir til varme som kan gjenvinnes. Nå ønsker departementet å pålegge aktørene å legge til rette for en kostnadseffektiv utnyttelse av denne overskuddsvarmen. Målet er å avlaste strømnettet og utnytte energi som allerede eksisterer. Selv om det ikke er gitt at dette vil redusere behovet for utbygging av ny kraftproduksjon, vil en økt utnyttelse av restvarmen kunne øke tilgjengelig energi for samfunnet. Nedenfor oppsummerer vi de viktigste forslagene som treffer datasenterindustrien.
Rekkevidden utvides – terskelen senkes
Terskelverdien (effektgrensen) for når plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyse utløses, foreslås senket for datasentre, fra 2 MW til over 1 MW i nominell effekt. I praksis betyr det at alle datasentre av en viss størrelse vil være omfattet av plikten til å analysere mulighetene for varmeutnyttelse. Dette gjør at flere aktører må forholde seg profesjonelt til varme som ressurs – ikke som et biprodukt.
Gjelder ved omfattende oppgradering av datasenteret
I dag er datasentre unntatt plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyse ved oppgraderinger. Nå foreslår departementet at plikten også skal gjelde ved «omfattende oppgradering» av datasenteret. Dette er definert som en oppgradering der kostnadene er høyere enn 50 prosent av investeringskostnadene for et nytt sammenlignbart anlegg.[1] Det skal altså litt til før oppgraderinger utløser plikten, og vurderingen av dette vil normalt være forholdsvis forutsigbar.
Endret innhold i analysen
Hvis departementet får gjennomslag, skal fremtidig kost-nytteanalyse også omfatte en vurdering av kostnader og fordeler ved bruk av egen overskuddsvarme til å dekke eget varmebehov. Det foreslås dessuten en generell plikt til å vurdere utnyttelse av overskuddsvarme fra nærliggende anlegg og datasentre når nye industrianlegg og andre anlegg med varmebehov planlegges oppført eller omfattende oppgradert. Poenget er å gjøre det enklere og effektivt å utnytte omkringliggende overskuddsenergi.
Plikt til å utnytte overskuddsenergi
Den kanskje største endringen som foreslås, er at datasenteraktører pålegges å utnytte overskuddsvarme dersom analysen viser positiv kost-nytte. Dette vil gjelde både ved oppføring og oppgradering av anlegg. Dette utgjør en endring sammenliknet med dagens regler der datasentre er unntatt adgangen til å gjennom enkeltvedtak, pålegge aktørene slik utnyttelse.
Hovedregelen snus derfor i praksis slik at det nå foreligger en plikt til utnyttelse, og unntak må gis gjennom et enkeltvedtak. Oppsummert vil ingen datasenter med nominell effekt over 1MW kunne bygges eller oppgraderes uten at overskuddsvarmen utnyttes, dersom kost-nytteanalysen viser at fordelene ved dette er større enn kostnadene.
Slik treffer endringene datasenterbransjen
Kost-nytteanalyse blir et tidlig og forpliktende premiss i prosjektene. Analysen må forankres gjennom tidlig dialog med offentlige myndigheter og datasentre må allerede i planfasen og ved omfattende oppgraderinger, analysere om overskuddsvarmen kan utnyttes – internt, av naboer eller gjennom fjernvarmenett. Prosjekter som utsetter dette, risikerer forsinkelser eller omprosjektering når kravene fanges opp ved søknadsbehandling.
For datasentre som planlegges eller bygges ut i dag, blir overskuddsvarme en styrende faktor på linje med nettilknytning, tomtetilgang og kjøleløsning. Lokalisering nærme varmebehov vil kunne ha stor betydning. Det samme gjelder teknologivalg som muliggjør effektiv varmegjenvinning og blir sentrale.
