Digitaliseringen endrer adferden vår. Nye forretningsmuligheter møter oss. En person er en ivrig tilbyder, en annen en ivrig bruker. I midten er det et formidlingsselskap som tilrettelegger for den nye delingsøkonomien. Vi kan alle nyte godt av disse nye mulighetene.
For eksempel når en boligeier vil tjene litt ekstra kan en velge å benytte seg av Airbnb for å leie ut et ledig soverom til turister. Airbnb tar et mellomlegg for å formidle tjenesten. Turisten får samtidig muligheten til å leie et rom for en billig penge. Delingsøkonomien skaper på denne måten muligheter, enten du er formidler, tilbyder eller bruker. Bedre og riktigere ressursutnyttelse pekes på som en fordel med denne delingsøkonomien. AS Norge har imidlertid en utfordring; å sikre skattegrunnlaget. Dagens regler er lite tilgjengelig for publikum.
Advokatfullmektig Øyvind Strømnes og advokat Henrik M. Bang går her igjennom mange aspekter ved delingsøkonomiens fordeler og bekymringer , men de etterlyser et mer presist og tilpasset regelverk.
– Trenger vi en ”regelbok” som alle kan forstå og forholde seg til ?
A: INTERESSEKONFLIKT OG UKLARHETER
Eksisterende skattebestemmelser gjelder uavkortet på de nye forretningsmodellene innen delingsøkonomien. Her ligger også noe av utfordringen, både for AS Norge og for den enkelte. Flere av aktørene som benytter seg av de nye forretningsmodellene vet ikke hvilke plikter som følger med mulighetene delingsøkonomien skaper. En del av de som har inntekter fra delingsøkonomien anser seg for eksempel ikke som næringsdrivende, men vil kunne være det etter skattereglene. En del av de selskapene som tilbyr/formidler delingstjenester anser seg ikke som arbeidsgiver, men vil kunne være det etter skatterettslig og arbeidsrettslig. Som ellers påhviler det hvert enkelt skattesubjekt å betale skatt så vel som riktig skatt. Samtidig leser de færreste regelverket. De som gjør det finner sjelden avklaringen de søker.
Delingsøkonomien påvirker allerede flere ulike markeder, og det ventes at den sprer seg til flere i tiden som kommer. De forskjellige markedsområdene innebærer ulike faktiske forhold, ulike hensyn og nyanser som må ivaretas. Dette har betydning for regelanvendelsen, og gjør at hvert enkelt tilfelle må vurderes konkret.
I det følgende vil vi se på enkelte vurderinger og konsekvenser som aktørene i delingsøkonomien må kjenne til.
B: ARBEIDSGIVER OG ARBEIDSTAKER
For tjenesteyter kan det være fordelaktig å bli ansett som ansatt. Men felles for de fleste av formidlingsselskapene er at de ønsker å være rene formidlere, ikke arbeidsgivere. På denne måten unngår man de pliktene som følger med arbeidsgiveransvaret.
Arbeidsgiveransvaret omfatter:
- Arbeidsgiveravgift
- Plikt til å trekke skatt i lønn
- Rapporteringsplikt
- Arbeidsmiljøforskriften og internkontrollforskriften
- Arbeidsgiverperiode for sykepenger
- OTP og tvungen yrkesskadeforsikring
- Stillingsvern ved oppsigelse
Arbeidsgiveransvaret må vurderes på bakgrunn av arbeidsretten. De arbeidsrettslige utgangspunktene vil igjen være førende for den skattemessige vurderingen. Sentralt i begge relasjoner er at vurderingene skal bygge på de faktiske forholdene, ikke hva partene selv har kalt arrangementet.
Delingsmodellene kjennetegnes bl.a. av at tjenesteyter selv er eier av eiendeler og selv bestemmer arbeidstid. Dermed skal det i enkelte tilfeller en del til før et ansettelsesforhold foreligger. Men vurderingene må tas på alvor.
C: OPPDRAGSGIVER OG OPPDRAGSTAKER
Foreligger det ikke et ansettelsesforhold, må det vurderes om det foreligger et oppdragsgiver og oppdragstakerforhold.
Som selvstendig oppdragstaker er man ikke arbeidstaker, og har dermed færre rettigheter enn arbeidstakere:
- Ikke krav på sykepenger i arbeidsgiverperioden
- Ikke krav på feriepenger
- Ikke beskyttet av arbeidsmiljøloven som ansatt
- Ikke krav på yrkesskadeforsikring eller yrkesskadetrygd
- Kan ikke tas opp i oppdragivers tjenestepensjonsforsikring
Formidlingsselskapet kan bli ansett som oppdragsgiver. Men også den som skal ha utført tjenesten kan anses for å være oppdragsgiver og det må gjøres en konkret vurdering.
Som oppdragsgiver har man følgende plikter:
- Det skal trekkes skatt av honoraret
- Det skal betales arbeidsgiveravgift
- For øvrig skal arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften følges for det enkelte oppdraget.
D: SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE
Det går en flytende grense fra å være selvstendig oppdragstaker til å være selvstendig næringsdrivende.
For næringsdrivende var marginalskatten på 50,1 prosent i 2016. I 2017 vil marginalskatten være på 49,9 prosent. For å bli ansett som næringsdrivende må den aktuelle aktiviteten utgjøre «virksomhet» i skattelovens forstand. Begrepet avgrenses dermed mot ansettelsesforhold og annet arbeid utenfor virksomhet, passive kapitalplasseringer, tilfeldige inntekter og ikke – økonomisk aktivitet.
Ikke – økonomisk aktivitet vil typisk være en form for hobby. Hensikten med hobbyen kan ikke være å tjene penger. Men inntekter fra hobbyen omfattes normalt ikke av skattelovens virksomhetsbegrep dersom inntektene er ment å dekke utgiftene man har til hobbyen. Klassifiseres aktiviteten som en hobby, vil inntektene altså være skattefrie.
Enkelte inntekter er skattefrie opp til nærmere angitte beløp. Beløpsgrensen bestemmes av inntektens opprinnelse. Bilen kan leies ut for inntil kr. 10.000 i året. Det samme gjelder gjenstander, f. eks. tilhenger, verktøy, hagemøbler etc. Boligen (hele eller en større del) kan leies ut for inntil kr. 20.000 i året. Hytta kan leies ut for inntil kr. 10.000 i året. Hvis beløpsgrensen passeres skal inntekten rapporteres i skattemeldingen (selvangivelsen). Med mindre det foreligger «virksomhet» som omtalt ovenfor, vil det foreligge en kapitalinntekt. Kapitalinntekter skattlegges med 24 prosent i 2017.
I tillegg er det noe som heter «6.000 – kroners regelen». Denne knytter seg til arbeid i hjem, på hus, fritidseiendom og bil. Slik arbeid er skattefritt opp til beløpsgrensen, og grensen er knyttet til inntekt pr. husstand.
Beløpsgrensene innebærer at en rekke mindre aktiviteter i utgangspunktet ikke får skattemessige konsekvenser. Men beløpsgrensene er lave, og passeres lett. Spørsmålet er da om aktiviteten anses som arbeid utenfor virksomhet med tilhørende lønnsinntekt eller om aktiviteten omfattes av skattelovens virksomhetsbegrep.
Sistnevnte er tilfelle dersom det konkluderes med at den inntektsgivende aktiviteten:
- Tar sikte på å ha en viss varighet
- Har et visst omfang
- Er egnet til å gi overskudd, og
- Drives for skatteyters regning og risiko
Vurderingen av om det foreligger en virksomhet etter skatteloven har lenge vært et tema i skatteretten. Men den skatterettslige vurderingen er individuell. Og ingen tilfeller er like. Med delingsøkonomien er virksomhetsbegrepet igjen blitt sentralt. Men mange er, naturlig nok, ikke klar over grensedragningen.
Foruten skatteprosenten i seg selv, kan sondringen ha betydning for:
- Plikten å la seg merverdiavgifts registrere og sende omsetningsoppgaver (avgiftspliktig omsetning over kr. 50.000)
- Regnskapsplikt og levering av næringsoppgave i tillegg til selvangivelsen
- Betaling av forskuddsskatt
E: FAST EIENDOM
Den skattemessige behandlingen ved utleie av fast eiendom er noe mindre skjønnsmessig enn for andre områder. Delingsøkonomien har likevel også her gitt noen utfordringer.
Utgangspunktet er at om halvparten av boligen benyttes til egen bruk regnet etter utleieverdien, vil inntekten være skattefri. Beregningen av utleieverdien ved kortidsutleie har imidlertid vært gjenstand for usikkerhet. Ved korttidsutleie er det leieverdien ved slik utleie som må benyttes ved sammenligningen mellom leieverdien for utleid del og det arealet man selv benytter. Årsaken er korttidsleien isolert sett gir en høyere inntekt enn langtidsutleie.
Når det gjelder utleie av sekundærbolig, vil inntekten alltid være skattepliktig. Og spørsmålet er for sekundærboliger ellers, om leieinntekten skal beskattes som passiv kapitalinntekt eller virksomhetsinntekt.
Det vil alltid foreligge virksomhetsinntekt hvis:
- 5 boligenheter eller flere leies ut
- 500 kvm næringsareal eller mer leies ut.
Selv om man ikke leier ut 5 boligenheter eller flere/500 kvm næringsareal, kan det i enkelte tilfeller likevel foreligge en virksomhetsinntekt. Dette kan potensielt være tilfelle ved intensiv kortidsutleie med høyere leiepris og økt aktivitet på utleiers hånd.
F: MERVERDIAVGIFT
Utleie kan også få betydning for merverdiavgift. Utleie av eiendom er ikke en merverdiavgiftspliktig omsetning, men romutleie i hotellvirksomhet er også avgiftspliktig. Avhengig av utleieobjektets karakter og tjenestetilbud, kan kortidsutleie av rom og bolig også bli ansett som avgiftspliktig. Spørsmålet har blitt stadig mer aktuelt ettersom omfanget av kortidsutleien har økt. Dersom omsetningen her passerer kr. 50.000, må man registrere seg i merverdiavgiftsregisteret.
FÅR VI NYE REGLER?
Beskrivelsen av regelverket i denne artikkelen illustrerer de mange detaljene som ligger i skattelovgivningen og som får betydning for delingsøkonomien. Det er mange nyanser som skal vurderes og tas hensyn til.
Denne artikkelen viser at det eksisterende regelverket ikke er tilpasset de nye mulighetene delingsøkonomien bringer med seg.
En av mange fordeler med delingsøkonomien er den lave terskelen for å benytte seg av de mulighetene som ligger der. Men med et vanskelig og uoversiktlig skatte og avgiftsregelverk heves derimot terskelen for å benytte seg av delingsøkonomiens muligheter. Dette er uheldig.
Det vil ta lang tid før nye regler eventuelt er på plass. Inntil det måtte skje må den enkelte være seg bevisst på dagens skattemessige utfordringer i delingsøkonomien.
