Stortinget har vedtatt endringer i permitteringsregelverket.
Endringene gjelder;
- antall dager arbeidsgiver må betale lønn etter at permitteringen er iverksatt (arbeidsgiverperioden), og
- hvor lenge arbeidstakeren kan permitteres før arbeidsgivers lønnsplikt igjen inntrer og retten til dagpenger bortfaller.
Arbeidsgiverperioden
Permittering er midlertidig opphør av et arbeidsforhold, med rett og plikt til å begynne å arbeide igjen når permitteringsperioden er over.
Arbeidsgiver plikter imidlertid å betale lønn et bestemt antall dager i starten av permitteringsperioden (arbeidsgiverperioden). Fra 1. januar 2019 har arbeidsgiverperioden økt fra 10 til 15 arbeidsdager, jf. permitteringslønnsloven § 3 første ledd.
Tidligere gjeninntrådte arbeidsgivers lønnsplikt etter 30 uker. Lovendringene innebærer at denne «arbeidsgiverperiode II» bortfaller.
Permitteringens lengde
Hovedregelen er at arbeidsgiveren, ved utløp av arbeidsperioden, kan permittere uten lønn i 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder, jf. permitteringslønnsloven § 3 tredje ledd (fritaksperioden).
Arbeidstakerne kan i fritaksperioden søke om dagpenger fra NAV. Arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer etter utløpet av fritaksperioden.
Permitteringslønnsloven åpner for at fritaksperioden kan forlenges ved forskrift.
Det er også gjort endringer i Forskrift om lønnsplikt under permitteringer (FOR-2016-06-21-764) med virkning fra 1. januar 2019. Endringen innebærer at arbeidsgivers fritaksperiode er redusert fra 49 til 26 uker.
