Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) ønsker at det kan utvikles og selges flere boliger med boligkjøpsmodeller, og har derfor foreslått endringer i borettslagsloven og eierseksjonsloven for å legge bedre til rette for dette.
Tilpasning til nye boligkjøpsmodeller
De siste årene har en rekke utbyggere begynt å tilby ulike typer boligkjøpsmodeller. Slike modeller innebærer ofte en mellomting mellom det å leie og eie en bolig, og er en finansiell løsning som kan bidra til å gjøre det enklere å bli eier av egen bolig. Både borettslagsloven og eierseksjonsloven har imidlertid bestemmelser om eierbegrensninger som i praksis setter begrensninger for hvem som kan tilby boliger med en boligkjøpsmodell, og/eller hvor mange boliger som kan tilbys i ett og samme boligselskap.
Det er i første omgang to typer boligkjøpsmodeller det er foreslått å regulere i borettslagsloven og eierseksjonsloven. Den ene er såkalt «leie til eie», som innebærer at forbrukeren leier en bolig som hen får en opsjon til å kjøpe innen en fastsatt dato. Den andre er såkalt «deleie», som innebærer at forbrukeren kjøper en andel av boligen, og betaler samtidig selger for en eksklusiv bruksrett av hele boligen. Forbrukeren kan her ofte kjøpe stadig mer av boligen, frem til hen blir eier av hele boligen.
Minstevilkår for avtalene
I borettslagsloven og eierseksjonsloven er det nå foreslått bestemmelser som regulerer hvilke leie til eie- og deleie-modeller som omfattes av loven. Disse bestemmelsene er tilnærmet like i begge lover, og innebærer krav til innholdet i avtalen mellom kjøper og selger. KDD har foreslått at det for leie til eie-avtaler blant annet skal fremkomme hva salgsprisen på hele eller den resterende delen av boligen er, leieprisen, samt hvordan feil og mangler ved boligen skal håndteres. I tillegg foreslås det tidsgrenser for når forbrukeren senest kan kjøpe boligen (5 år). For deleie-avtalene, foreslår KDD et krav om at den fysiske personen må eie en ideell andel på 50 % av boligen, og i tillegg ha rett til å kjøpe seg inn i hele boligen. Den juridiske personen må eie eller ha eksklusiv bruksrett til den resterende delen av boligen.
Økning i antall seksjoner/andeler som kan erverves og eies
Dersom minstevilkårene for avtalen er oppfylt, innebærer det en økt mulighet for å erverve og eie seksjoner og andeler. Som hovedregel er det i dag kun fysiske personer som kan eie andeler i et borettslag, jf. borettslagsloven § 4-1, og det er et krav om at man selv bor eller skal bo i boligen, jf. § 5-2 (brukereierprinsippet). I eierseksjonssameier er det ingen forbud mot å eie, men det er et forbud mot å erverve flere enn to boligseksjoner, jf. eierseksjonsloven § 23 første ledd.
Forslagene som er fremmet innebærer at alle juridiske personer, ikke bare boligbyggelag, kommuner o.l., kan erverve og eie opp til 30 prosent av boligene i et borettslag eller et eierseksjonssameie dersom de har til formål å tilby boligene med leie til eie-avtaler. For boliger som skal tilbys med deleie-avtaler er det foreslått at juridiske personer kan eie opp til 50 prosent av boligene i et borettslag/sameie.
Konsekvensen av denne endringen er at flere aktører vil få muligheten til å tilby leie til eie- og deleeie-modeller.
Forslaget ble sendt på høring 3. juli. Høringsfristen er 20. oktober 2023.
