Et begivenhetsrikt år i entrepriseretten og anskaffelsesretten nærmer seg slutten, og vi benytter anledningen til å oppsummere noen viktige hendelser, avgjørelser og trender fra året som har vært.
Entreprise
Søksmålsfrister og foreldelse i entrepriseforhold
Høyesterett har avsagt en prinsipiell avgjørelse om søksmålsfrister i entreprisesaker, og hvilken frist som gjelder når forliksrådet har innstilt en sak. Høyesterett slo fast at entreprenøren har ett år på seg til å ta ut søksmål i slike tilfeller.
I saken tok entreprenøren KF Entreprenør ut forliksklage innen kontraktens frist på åtte måneder, i tråd med NS 8407, som angir at entreprenøren har åtte måneder på seg til å ta rettslige skritt dersom han mottar avslag på krav. Forliksrådet innstilte saken. Spørsmålet ble dermed om forliksklagen i seg selv avbrøt fristen etter kontrakten, eller om entreprenøren deretter måtte forholde seg til en ny, prosessuell frist for å beholde den fristavbrytende virkningen. Høyesterett kom til det siste. Det var ikke nok å kun ta ut forliksklage, det måtte i tillegg tas ut stevning innen ett år etter at saken ble innstilt.
Entreprenørens retteforsøk og erkjennelse
Høyesterett har også avsagt en prinsipiell avgjørelse om entreprenørens mislykkede utbedringsforsøk også måtte anses som en erkjennelse av ansvar som avbrøt foreldelsesfristen for mangelskrav. Høyesterett mente i en sak mellom Betonmast Innlandet og Frost utvikling at det ikke var tilfellet. Høyesterett uttalte også at dersom utbedringen foretas som ledd i et minnelig oppgjør eller av godvilje, trenger dette ikke nødvendigvis å innebære en erkjennelse.
Force majeure, myndighetskrav og covid
Pandemien har fremdeles påvirket rettsbildet, og en lagmannsrettsdom om temaet ble rettskraftig i år, da Høyesterett nektet å fremme en anke i saken. Under covid-pandemien var det mye diskusjon om forsinkelser som følge av pandemien ikke bare kunne gi rett på fristforlengelse, men også på tilleggsvederlag.
En totalentreprenør hadde fremsatt krav om vederlagsjustering basert på myndighetstiltak utløst av Covid 19-pandemien, herunder kostnader til forsering, forlenget rigg og drift og smittevernstiltak. Sakens kjerne var spørsmålet om totalentreprenør har krav på vederlagsjustering som følge av force majeure. Ingen av kravene førte frem, hovedsakelig fordi det ikke var vist forsinkelse på kritisk linje.
Økt søkelys på bærekraft i offentlige anskaffelser
Året har stått i klimaets- og miljøets tegn, med økende fokus på klima- og miljøpåvirkningen som offentlige anskaffelser har, og hvordan innkjøpere og leverandører kan håndtere det:
- Den nye bestemmelsen om klimapåvirkning og miljøhensyn trer i kraft 1. januar 2024 og bestemmer at alle innkjøpere som utgangspunkt nå må vekte slike hensyn 30 prosent i alle anskaffelser. Det kan by på utfordringer og muligheter for innkjøpere i det kommende året. Vi har holdt kurs om temaet, og ser at oppdragsgivere nå spisser kompetansen sin på klimaregnskap og – vurderinger. Det bør også leverandørene gjøre.
- Anskaffelsesutvalget, som har fått i oppdrag å utrede en ny anskaffelseslov, ga nylig ut sin første utredning og forslag til ny lov, der bærekraft er mer fremtredende, samtidig som man ønsker å forenkle regelverket og prosedyrene som oppdragsgivere må bruke.
- Myndighetene har også, som en del av arbeidet med Norges-modellen, vedtatt nye krav mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, som skal sikre ansvarlige arbeidsforhold i offentlige kontrakter, blant annet om obligatorisk tjenestepensjon, HMS-kort og språk- og kommunikasjon i offentlige byggeprosjekter. Disse reglene trer i kraft 1. januar 2024, og forplikter oppdragsgivere til å ta kravene inn i kontraktene.
Vi i entrepriseavdelingen vil gjerne avslutte året med å ønske alle våre klienter og samarbeidspartnere en riktig god jul!
