I slutten av mars avviste Høyesteretts ankeutvalg å behandle den såkalte «Coca-Cola saken» som har vært til behandling i domstolene siden høsten 2019. Konklusjonen er derfor at lagmannsrettens dom blir stående.
Saken omfattet 15 serviceteknikere i Coca-Cola som utførte installasjons- og serviceoppdrag hos selskapets kunder. Arbeidets natur medførte at arbeidstakerne reiste direkte fra egen bopel, til kunden, og direkte hjem til egen bopel etter besøk hos den siste kunden.
Arbeidsdagen til serviceteknikerne startet etter virksomhetens policy ved oppmøte hos første kunde klokken 8, og ble avsluttet hos siste kunde klokken 16. Spørsmålet i saken var om tiden som gikk med til å reise til første kunde, og reise fra siste kunde til serviceteknikernes bopel, var reisetid som ikke omfattes av arbeidsmiljølovens regler, eller om dette var arbeidstid.
Lagmannsretten la vekt på at serviceteknikerne, for alle praktiske formål, måtte sjekke appen som de fikk oppdrag på før klokken 8 og etter klokken 16, for å organisere arbeidsdagen på en hensiktsmessig måte. At serviceteknikerne ikke var pålagt å være tilgjengelig før klokken 8 og etter klokken 16, var ikke avgjørende.
Lagmannsretten la videre vekt på at serviceteknikerne, som følge av Coca-Colas reglement for bruk av bil, hadde sterke begrensninger på sin personlige frihet under reisen fra hjemmet og til første kunde og fra siste kunde til hjemmet. Serviceteknikere hadde egen firmabil påført selskapets logoer, som utelukkende skulle benyttes til arbeid. Bilen kunne heller ikke benyttes av andre enn serviceteknikeren selv. Dette medførte at serviceteknikere hverken kunne levere i barnehage eller foreta private innkjøp i reisetiden. I bilen oppbevarte serviceteknikerne videre nødvendig arbeidsutstyr (både deler og verktøy), og de skulle benytte Coca-Colas arbeidstøy.
Etter en konkret vurdering, kom lagmannsretten til at reisetiden skal ansees som arbeidstid og således omfattes av arbeidsmiljølovens regler.
Lagmannsrettens understreker i dommen imidlertid det som har vært gjeldende rett lenge; Klassifisering av arbeidstid/reisetid og spørsmålet om arbeidstakeren har krav på lønn er to separate spørsmål. Selv om reisetiden i denne saken skulle ansees som arbeidstid, hadde serviceteknikerne ikke krav på lønn for denne tiden ettersom det ikke var avtalt hverken i den individuelle avtalen, eller i tariffavtale. Kompensasjon for arbeidstid er derfor fortsatt et spørsmål om hva som er avtalt mellom partene.
Det er den siste tiden kommet flere dommer som er med å klargjøre grensen for hva som er reisetid og hva som er arbeidstid. I ethvert tilfelle beror dette på en konkret vurdering av forholdene i den enkelte sak og det kan ikke gis absolutte svar på hva som er arbeidstid og hva som er reisetid. Vår oppfordring er at virksomheter som har arbeidstakere som reiser mye bør foreta en gjennomgang av virksomhetens reisepolicy og vurdere om denne er i overensstemmelse med de retningslinjer som kan utledes av de nye dommene.
