For øyeblikket står bygninger for over en tredjedel av utslippene av klimagasser i EU. Det nye bygningsenergidirektivets hovedmål er at alle nybygg skal være nullutslippsbygg innen 2030, og at eksisterende bygningsmasse skal gjøres om til nullutslippsbygg innen 2050. For å oppnå denne målsettingen er energieffektivisering essensielt.
Minimumskrav til energiytelse
For næringsbygg introduserer det reviderte direktivet minimumskrav til energiytelse som sikrer at slike bygninger ikke overstiger den spesifiserte maksimale mengden primær- eller sluttenergi de kan bruke per m2 årlig. Ifølge de nye reglene vil alle næringsbygg være over de 16 % dårligst ytende bygningene innen 2030, og innen 2033 over de 26 % dårligst ytende bygningene når det gjelder energiprestasjon. Medlemslandene må kartlegge bygningsmassen og fastsatte standarder for minimum energiytelse for næringsbygg- Dette vil føre til at de mest ineffektive byggene rehabiliteres først, og en gradvis utfasing av de dårligst ytende næringsbyggene.
Medlemsland kan velge å frita spesifikke bygninger fra reglene, for eksempel historiske bygninger, religiøse bygninger eller bygninger eid av forsvarsmakten. Medlemsland kan også bestemme at kravene til nullutslippsbygg for nybygg ikke skal gjelde når byggesøknad ble sendt inn før fristen (1. januar 2030).
Medlemslandene må også sørge for at gjennomsnittlig primærenergibruk i boligbygg blir redusert med 16 % innen 2030 og med 20-22 % innen 2035. Minst 55 % av energireduksjonen skal bli oppnådd gjennom renovering av de 43 % dårligst ytende boligbyggene. Medlemslandene skal etablere teknisk bistand og finansielle støttetiltak, med fokus på særlig sårbare husstander.
Solenergi og bærekraftig mobilitet
De nye reglene vil sikre utplassering av egnede solenergianlegg i nye bygninger, offentlige bygninger og eksisterende næringsbygg under renovering som krever tillatelse. De vil også legge til rette for bærekraftig mobilitetsinfrastruktur, inkludert ladepunkter for elektriske biler i eller ved siden av bygninger, forhåndskabling eller kanaler for å imøtekomme fremtidig infrastruktur og parkeringsplasser for sykler.
Neste steg
Medlemsland vil ha to år på seg til å inkorporere bestemmelsene i direktivet i nasjonal lovgivning. For Norges del er det usikkert hvordan implementeringen vil bli. Bygningsenergidirektivet skal sendes på offentlig høring i Norge, og Energidepartementet vil da gjøre en vurdering av direktivets EØS-relevans og eventuelle behov for norske tilpasninger til kravene i direktivet.
Artikkelen er skrevet av Kine Bjørnerud Bergan.
