I anskaffelsesprosesser legges det mye tid, penger og ressurser i utarbeidelsen av konkurransegrunnlaget og kravspesifikasjonen. Ofte er dokumentene utarbeidet med bistand fra innleide konsulenter. Det er derfor fristende å gjenbruke materiale fra tidligere anskaffelser for å spare tid og penger.
Slikt gjenbruk kan imidlertid by på problemer. Tekst og figurer som inngår i dokumentene kan nemlig være beskyttet av opphavsrett og bruken kan være regulert i kontrakten mellom partene.
Denne problemstillingen var tidligere i år oppe for Oslo tingrett. Dommen inneholder flere uttalelser om avtaletolkning og opphavsrett som er verdt å merke seg for både leverandører og kunder av konsulenttjenester.
Oppsummering av dommen
Dommen fra Oslo tingrett (22-139978TVI-TOSL/03) gjaldt en tvist mellom konsulentselskapet Tellemann Executive Advisors AS og deres kunde Flytoget AS.
Partene hadde i 2013 inngått en avtale om kjøp av konsulentbistand i forbindelse med en anskaffelse av IT-tjenester. Tellemann skulle blant annet bistå med utarbeidelse av konkurransegrunnlaget og kravspesifikasjonen. Denne ble basert på Tellemanns malverk, som inneholdt en standard kravspesifikasjon som kunne tilpasses den enkelte kundes behov.
I 2018 skulle Flytoget gjennomføre et nytt anbud om anskaffelse av IT-tjenester. Ved utarbeidelsen av dette anbudet tok Flytoget utgangspunkt i kravspesifikasjonen fra 2013 som bygget på Tellemanns malverk. Tellemann tok ut søksmål for opphavsrettskrenkelse og brudd på markedsføringsloven, med krav om forbud mot bruk av kravspesifikasjonen og krav om erstatning og/eller vederlag.
Kravet førte imidlertid ikke frem, og Oslo tingrett frifant Flytoget. Begrunnelsen var at avtalen mellom partene klart ga Flytoget en rett til å gjenbruke konkurransegrunnlaget og kravspesifikasjonen.
Kommentarer – hva bør man tenke på ved gjenbruk?
Retten tok utgangspunkt i en tolkning av avtalen mellom partene fra 2013, noe som er naturlig ettersom den inneholdt bestemmelser om rettigheter til og bruk av materiale. Dommen inneholder flere interessante uttalelser om tolkning av konsulentavtalen.
Konsulentavtalen var basert på Flytogets standardvilkår og ga Flytoget «alle rettigheter til resultatene av tjenesten». Retten kommenterte at dette er en vid overdragelse av rettighetene til det som ble utarbeidet i forbindelse med tjenesten, uten noe forbehold eller begrensninger knyttet til for eksempel gjenbruk, endringer, bearbeidelser eller tidsperspektiv. Vi er enige i at ordlyden tilsier en uforbeholden overdragelse av alle rettigheter til resultatene.
Et spørsmål som melder seg, er hva som kan anses som resultatene av tjenesten. Retten var her klar på at malverket i seg selv ikke er en del av resultatene, noe som må være åpenbart all den tid det er utarbeidet i forkant av og uavhengig av avtalen mellom partene. Retten konkluderte derimot med at kravspesifikasjonen som ble utarbeidet basert på malen var en del av resultatet av tjenesten. Dette var fordi avtalen forutsatte at Tellemanns malverk skulle brukes som utgangspunkt og bearbeides som del av oppdraget. Det ble også vist til at det var gjort et betydelig arbeid med å tilpasse kravspesifikasjonen og at det var gjort betydelige endringer i forhold til den opprinnelige malen.
Etter vår mening er det ikke overraskende at et bearbeidet dokument kan inngå som en del av resultatet, selv om det er basert på malverk som eksisterte før avtalen ble inngått. Det som imidlertid er verdt å merke seg, er hva retten la vekt på når de konkluderte med at det var gjort betydelige tilpasninger og endringer. Det faktum at majoriteten av kravene (rundt 80 %) ble videreført tilnærmet uten endringer var ikke utslagsgivende. Retten så derimot på timelistene til konsulenten og Flytogets ansatte, og la avgjørende vekt på at det var brukt mye tid på å tilpasse malverket. Dette viser at retten legger vel så mye vekt på arbeidsinnsats som på faktisk likhet ved vurderingen av om et malverk er tilstrekkelig bearbeidet til å inngå som en del av resultatene av tjenesten.
Ved tolkningen av avtalen la retten videre vekt på at Tellemanns standardvilkår, som inneholdt en annen regulering av rettigheter, var valgt bort til fordel for Flytogets standardvilkår. Ifølge retten måtte den ulike utformingen bety at rettighetsbestemmelsene også måtte tolkes ulikt. Dette viser at valg av vilkår kan bli tatt inn som et moment ved tolkningen av avtalen. Ved avtaleinngåelsen er det derfor viktig å tenke nøye gjennom og være bevisst på hvilke vilkår som legges til grunn for avtalen. Dette gjelder ikke bare hva slags vilkår som gjelder, men også hva slags vilkår som velges bort.
Det er verdt å merke seg at retten så hen til Statens standardavtale for bistand (SSA-B) som et tolkningsmoment i form av uttrykk for normal praksis. Retten uttalte at reguleringen av rettigheter i SSA-B er tilsvarende som reguleringen av rettigheter i kontrakten mellom partene fra 2013, nemlig at alle rettighetene til resultatene overdras til kunden. Dette støttet tolkningen om at Flytoget hadde fått overdratt alle rettigheter til å gjenbruke kravspesifikasjonen til seg. Selv om denne uttalelsen ikke har noen bindende virkning, kan den si noe om hvordan en domstol vil tolke SSA-B og rettighetsreguleringen ved en eventuell tvist basert på denne avtalen. Dette er greit å være klar over ved bruk av SSA-B.
Retten foretok ingen vurdering av om Tellemanns malverk har verkshøyde og faktisk var et åndsverk som Tellemann hadde opphavsretten til. Dette skyldes at retten mente det ikke var tvil om tolkningen av avtalen mellom partene. Da var det heller ikke nødvendig å se hen til «spesialitetsprinsippet», som er et tolkningsprinsipp som brukes ved uklare avtaler om overdragelse av opphavsrett. Dommen gir derfor ingen veiledning i spørsmålet om en kravspesifikasjon kan nyte opphavsrettslig vern, som også kan by på vanskelige vurderinger.
Oppsummering
Dommen fra Oslo tingrett gir etter vår mening uttrykk for en fornuftig tilnærming til spørsmålet basert på en tolkning av avtalen mellom partene, og resultatet er kanskje ikke veldig overraskende. Dette var en avtale mellom profesjonelle parter, hvor ordlyden veier tungt.
Den gir imidlertid en viktig påminnelse til leverandører av konsulenttjenester om å være oppmerksom avtalens regulering av rettigheter, ikke bare til bruk av resultatene av tjenesten, men også til bruk av leverandørens malverk. Dersom det er meningen at kunden ikke skal kunne gjenbruke materiale basert på leverandørens malverk, så må det avtales uttrykkelig.
Dommen gir også en viktig påminnelse til kundene om at det ikke nødvendigvis er fritt fram å gjenbruke dokumenter basert på leverandørens maler. Kontrakten kan sette begrensninger for slik bruk, og det er viktig å sjekke hvilke vilkår som gjelder i det enkelte tilfelle. I denne saken kunne for eksempel utfallet vært et annet dersom det var Tellemanns vilkår som hadde ligget til grunn for avtalen eller det ikke hadde vært lagt ned like mye arbeid i tilpasningen av malverket.
