Saken gjaldt en gutt hvor helsepersonell i kjølvannet av en undersøkelse på legevakten sendte en bekymringsmelding til barnevernet. Sykepleieren som førte journalnotatet signerte med sine initialer, men ikke fullt navn. Foreldrene ønsket å få opplyst hvem som hadde skrevet notatet, men kommunen nektet.
Spørsmålet for Høyesterett var om helsepersonelloven krever identifisering av den som journalfører, om pasientens innsynsrett omfatter retten til å få opplyst hvem det er, og om det forelå hjemmel for unntak.
Krav til identifisering
Høyesterett tok utgangspunkt i helsepersonelloven § 40 annet ledd, som fastsetter at det skal fremgå «hvem» som har ført opplysningene i journalen. Det ble videre vist til at pasientjournalforskriften krever at nedtegnelse skal «dateres og signeres».
Kommunen mente det var tilstrekkelig at initialene gjorde vedkommende mulig å identifisere for helsepersonellet på samme arbeidsplass. Dette var Høyesterett ikke enig i. Høyesterett viste til at ordlyden trakk i retning av at det det ikke er tilstrekkelig med initialer, men at det må fremgå hvem som har ført journalen. Retten viste til formålene bak journalføring som blant annet er å sikre kvalitet, etterprøvbarhet, samt pasientens mulighet til kontroll og ivaretakelse av egne rettigheter. Det må derfor være mulig å identifisere den som har ført journalnotatet.
Høyesterett fant at pasientjournalen må inneholde informasjon som gjør det mulig å identifisere den som har ført de ulike journalnotatene. Det fulle navn må fremgå, men dersom det av praktiske årsaker er brukt initialer, mente retten at dette kan godtas så fremt den registrerte får opplyst hvem som har ført journalnotatet.
Høy terskel for unntak
Kommunen anførte at innsyn kunne nektes etter personopplysningsloven § 16 første ledd bokstav f. Bestemmelsen åpner for unntak dersom det vil være i strid med «åpenbare og grunnleggende private eller offentlige interesser» å informere om opplysningen.
Høyesterett understreker at terskelen er høy, og at unntaket er forbeholdt særlige tilfeller. Det ble vist til at innsynsretten er begrunnet i grunnleggende rettssikkerhetshensyn, herunder medvirkning og retten til informasjon. Rene bekvemmelighetshensyn kan ikke begrunne unntak fra innsynsretten, ifølge Høyesterett. At sykepleieren hadde opplevd belastning og sykemeldinger som følge av saken, var ikke tilstrekkelig for at det ville være «i strid med åpenbare og grunnleggende private eller offentlige interesser» å gi innsyn.
Noen betraktninger
Med tanke på at de registrerte etter pasientjournalforskriften uttrykkelig har rett til innsyn i dokumentasjon av hvem som har fått tilgjengeliggjort opplysninger i journalen for seg, jf. pasientjournalforskriften § 14, er det noe overraskende at denne saken kommer opp. Særlig fordi kravet om å gi innsyn i opplysninger om hvem som har lest i pasientjournalen (identitet og organisatorisk tilhørighet, samt grunnlaget og tidsperioden for tilgjengeliggjøringen) er så tydelig formulert. Denne bestemmelsen berøres imidlertid ikke, og det blir dermed ikke vurdert hvorvidt de som skriver journalnotat også samtidig må anses å ha fått tilgjengeliggjort opplysninger for seg.
I lys av at identitet og organisatorisk tilhørighet er et krav når det gjelder loggføring, stiller vi spørsmål ved Høyesteretts konklusjon om at «signatur» og «hvem som har ført opplysningene i journalen» kan være oppfylt også dersom initialer benyttes. Med utgangspunkt i avgjørelsen undrer vi også på hvordan retten til innsyn i egen journal vil kunne være ivaretatt dersom kun initialer oppgis:
- Hva skjer dersom journalen er sendt til en annen helseinstitusjon hvor den registrerte ber om innsyn i sin journal?
- Hvor lenge skal kommunen føre lister utenfor journalen med initialer som er brukt i føring av journal?
Vi kan lese i Rett24 at kommunens advokat sier at KS vil kontakte Sykepleierforbundet og Legeforeningen for å få endret regelverket for innsyn i pasientjournalen. Vi følger spent med.
Selv om dommen hovedsakelig har betydning innenfor helse- og omsorgssektoren, gir Høyesteretts tolkning av personopplysningsloven § 16 føringer for hvordan unntak fra innsyn etter GDPR skal forstås. Bestemmelsen fungerer som en snever sikkerhetsventil, hvor belastning eller ubehag for en ansatt i utgangspunktet ikke er nok.
Artikkelen er skrevet av trainee Marte Skjæggerud og advokatene Frøydis Rikardsen og Vebjørn Søndersrød.
