Åpenhetsloven har siden sin innføring i 2022 hatt som mål å styrke norske virksomheters arbeid med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Men hvordan har loven faktisk påvirket næringslivet? En ny rapport fra KPMG, bestilt av Barne- og familiedepartementet, gir innsikt i både suksesser og utfordringer knyttet til lovens implementering.
Evaluering av virkningene av åpenhetsloven
Barne- og familiedepartementet har iverksatt arbeid med å evaluere åpenhetsloven som trådte i kraft i 2022. Våren 2024 fikk KPMG i oppdrag fra Barne- og familiedepartementet å utrede effekten åpenhetsloven har hatt for virksomheters arbeid med menneskerettigheter og arbeidsforhold.
Rapporten fra KMPG er nå klar. Utredningen baserer seg på spørreundersøkelser, dybdeintervjuer og skriftlige innspill fra ulike bedrifter. Rapporten viser at selv om norske virksomheter støtter opp om lovens intensjoner, opplever mange virksomheter utfordringer med loven og hvordan kravene til aktsomhetsvurderinger er operasjonalisert.
Loven har bred støtte hos norske virksomheter
Av virksomhetene som har tatt del i KPMGs undersøkelser svarer 65 % at de støtter opp om åpenhetsloven, og mener den har ført til et økt fokus på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i næringslivet. Til tross for lovens korte levetid, kan mange virksomheter dokumentere flere konkrete forbedringer på området, både innad i virksomheten og hos ulike forretningspartnere.
Et betydelig flertall av virksomhetene mener at lovens krav er klare og hensiktsmessige, og at de er innforståtte med hva som forventes av dem. De fleste opplever også at de har tilstrekkelig kapasitet til å etterleve lovens krav. Flere bedrifter har brukt mye tid på å innrette seg etter loven, men undersøkelsene viser at dette i stor grad omhandler utarbeidelse av retningslinjer og policyer, snarere enn iverksettelse av konkrete tiltak «ute i felt».
Loven byr på en rekke utfordringer
Rapporten fra KPMG viser likevel at mange virksomheter opplever at loven byr på en rekke utfordringer knyttet til etterlevelse av lovkravene. Det er særlig fremhevet utfordringer knyttet til:
- Byråkratisering og økt arbeidsbelastning. Flere virksomheter opplyser opplever at krav medfører «byråkratisering» av bedriftens aktsomhetsarbeid. Dette er knyttet til økt arbeidsbelastning, der mye tid går med til å besvare egenrapporteringsskjemaer og generiske spørreundersøkelser. Bedriftene opplever at disse spørreundersøkelsene ikke blir brukt i videre aktsomhetsarbeid, og at det heller bærer preg av å være papirarbeid som i liten grad blir fulgt opp. Mange peker også på at informasjonen som etterspørres allerede er offentliggjort av virksomheten, og at dette medfører mye tidskrevende dobbeltarbeid.
- Uklarhet om kravet til aktsomhetsvurderingen. Selv om det brede flertall opplever at lovens krav er klare, er det flere virksomheter som mener loven er uklar når det kommer til hvor omfattende aktsomhetsvurderingene skal være. Virksomhetene etterspør derfor tydeligere informasjon og veiledning fra myndighetene – særlig når det kommer til hva som ligger i kravet om at aktsomhetsvurderingene skal være forholdsmessige.
- Forholdet til annet regelverk. Mange bedrifter trekker frem at kravene i åpenhetsloven – særlig informasjonsplikten – ikke alltid harmonerer godt med annen lovgivning. Dette gjelder særlig sikkerhetsloven og reglene om personvern.
- Konkurranse. En del virksomheter har også pekt på de negative konsekvensene loven kan ha i ulike konkurransesituasjoner – både nasjonalt og internasjonalt. Flere virksomheter opplyser om at de har fått dårligere uttelling i offentlige anbud når de – i tråd med loven – er åpne om ulike utfordringer i virksomheten eller leverandørkjeder. Dette gjelder særlig større virksomheter, som opplever å tape anbud til mindre seriøse aktører som ikke har foretatt like grundige aktsomhetsvurderinger. Videre trekker mange frem at den norske loven stiller strenger krav til åpenhet enn EUs aktsomhetsdirektiv, som kan påvirke konkurransen negativt.
- Mindre virksomheter påvirkes indirekte. Rapporten viser også at flere små virksomheter – som ikke er omfattet av loven – påvirkes indirekte ved strenge leverandørforpliktelser som stilles fra større selskaper. Flere store bedrifter opplyser at de velger bort mindre leverandører som ikke har ressursene til å etterkomme lovens forpliktelser. Dette medfører at lokale leverandører mister mange viktige kunder.
- Forbrukertilsynets kompetanse og rolle. Avslutningsvis er det flere virksomheter som stiller seg spørrende til Forbrukertilsynets kompetanse som tilsynsmyndighet. Flere mener at tilsynet ikke har tilstrekkelig forståelse for næringslivet. Andre mener at tilsynets dobbeltrolle – der de både skal veilede og føre tilsyn – er problematisk. Dobbeltrollen kan stå i veien for en åpen dialog om etterlevelse og avklaringer av lovkravene.
Veien videre
Åpenhetsloven har utvilsomt hatt en betydelig innvirkning på norske virksomheters arbeid med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Selv om loven har bred støtte og har ført til flere konkrete forbedringer, er det også tydelig at det er behov for ytterligere veiledning og tilpasninger for å sikre en mer effektiv og hensiktsmessig etterlevelse.
Med innføringen av CSRD og den varslede innføringen av CSDDD uttrykker virksomhetene bekymring for overlappende rapporteringskrav. Flere virksomheter har pekt på at de ønsker størst mulig grad av harmonisering med de nye europeiske direktivene, og mener ethvert krav i åpenhetsloven som går utover kravene i de nye direktivene vil være en byrde og konkurransehindring for norske virksomheter.
For å oppnå lovens fulle potensial, er det viktig at myndighetene fortsetter å samarbeide med næringslivet for å adressere de utfordringene som er identifisert i KPMGs rapport. Dette vil bidra til å styrke lovens positive effekter og sikre at norske virksomheter kan fortsette å være ledende innen ansvarlig næringsliv.
