Den 4. august 2023 publiserte Nærings- og fiskeridepartementet en pressemelding om at norske oppdragsgivere fra og med 1. januar 2024 er forpliktet til å vektlegge klima og miljø ved gjennomføring av en anskaffelse. Tidligere har klima og miljø som et tildelingskriterium kun vært påkrevet «der det er relevant», med en oppfordring om å vektlegge tildelingskriteriet med minimum tretti prosent der det benyttes. Formuleringen i dagens regelverk gir rom for ulik forståelse av når det er relevant å benytte klima og miljø som konkurranseparameter, og har derfor gitt utslag i at klima og miljø som tildelingskriterium i liten grad benyttes.
Endringen i regelverket iverksettes på bakgrunn av en offentlig høringsrunde gjennomført før jul i fjor der tre ulike alternativer knyttet til innskjerpelse ved bruken av klima- og miljøkrav ble presentert i et høringsnotat. Høringsrunden har sin forankring i Hurdalsplattformens tiltak om å endre regelverket for offentlige anskaffelser slik at det i større grad støtter viktige mål som bærekraft.
På bakgrunn av innspillene i høringsrunden har Nærings- og fiskeridepartementet endret anskaffelsesregelverket, herunder innskjerpet oppdragsgiveres plikt til å vektlegge klima og miljø ved konkurranseutsatte innkjøp. Forskriftsendringen gjelder for anskaffelsesforskriften, forsyningsforskriften og konsesjonskontraktsforskriften.
Offentlig sektor utgjør et viktig marked for næringslivet, og har derfor i stor grad reell påvirkningskraft ved måten de innretter sine konkurranser på. Denne innkjøpsmakten viser Riksrevisjonens undersøkelse fra 2022 at i alt for liten grad benyttes. Dette har videre initiert innskjerpelsene i anskaffelsesregelverket for å nå utslippsmålene for 2030, som innebærer at Norge må mer enn halvere utslippene sine på drøye seks år.
Endringsforskriften som gjelder endringene i anskaffelsesforskriftens § 7-9 (2) krever nå at «Oppdragsgiver skal vekte klima- og miljøhensyn med tretti prosent.» Bestemmelsen krever nå, til forskjell fra tidligere, at klima og miljø som tildelingskriterium som hovedregel skal benyttes ved gjennomføring av alle anskaffelser.
Klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen kan alternativt benyttes såfremt dette gir en bedre klima- og miljøeffekt. I de tilfellene der anskaffelsen etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig unntas oppdragsgiver denne plikten. I begge disse tilfellene har oppdragsgiver en begrunnelsesplikt.
Formålet med de nye reglene i endringsforskriften er å fremtvinge grønnere og mer innovative løsninger. Ettersom klima og miljø som hovedregel alltid skal vektes tretti prosent medfører dette nå at klima og miljø som tildelingskriterium vil kunne være en avgjørende faktor i konkurransen. Dette vil tvinge næringslivet til å måtte tilby grønne og mer klimavennlige løsninger for å kunne nå opp i konkurransen.
Imidlertid gjenstår det å se hvordan oppdragsgivere vil håndtere dette kravet. I rapporten fra Riksrevisjonen ble det også fremhevet at norske oppdragsgiveres mangler en helhetlig tilnærming for å ivareta klima og miljø i anskaffelser. En regelendring vil ikke automatisk innebære at kravene og kriteriene som stilles vil gi god klima- og miljøeffekt. Dette krever særskilt kunnskap som mange oppdragsgivere ikke nødvendigvis besitter. Pressemeldingen understreker likevel at Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) vil utarbeide veiledning og eksempler, som har til hensikt å gjøre det enklere for oppdragsgivere å benytte bestemmelsen.
