Høyesterett avsa 5. september 2025 en dom om arbeidsgivers plikt til å vurdere omplassering av arbeidstaker i avskjedssaker. Dommen klargjør rettstilstanden etter HR-2024-1188-A Helsefagarbeider, hvor Høyesterett slo fast at det kan gjelde en begrenset og situasjonsbestemt plikt for arbeidsgiver til å tilby omplassering ved oppsigelse som skyldes arbeidstakers forhold. Nå er det avgjort at det ikke gjelder en slik tilsvarende plikt i avskjedssaker.
Hva saken gjaldt
En sykepleier ble avskjediget etter å ha slått en lettere psykisk utviklingshemmet bruker på kinnet med flat hånd. Både tingretten og lagmannsretten mente avskjeden var ugyldig fordi kommunen ikke hadde vurdert omplassering, blant annet under henvisning til Helsefagarbeider-dommen.
Høyesteretts vurdering
Høyesterett påpekte at det ikke finnes grunnlag i lovtekst eller forarbeider for å innfortolke en omplasseringsplikt i avskjedssaker. Høyesterett presiserte samtidig at omplasseringsplikten også ved oppsigelse er begrenset, og at en slik plikt uansett ikke gjelder ved alvorlige pliktbrudd fra arbeidstakerens side.
Sentralt i avskjedssaker sto arbeidstakers mislighold av arbeidsavtalen. Når alvorlige pliktbrudd i oppsigelsessaker kan medføre at omplasseringsplikten faller bort, er det ifølge Høyesterett desto klarere at en slik plikt ikke kan oppstilles ved avskjed. Selv om det også i avskjedssaker skal foretas en helhetsvurdering av om reaksjonen fremstår som urimelig, får subjektive rimelighetsmomenter mindre betydning, ettersom arbeidstaker i slike tilfeller vil være sterkt å bebreide.
Høyesterett la derfor til grunn at lagmannsrettens lovanvendelse var feil. Ved alvorlige pliktbrudd som fører til at arbeidsgiver mister tilliten til arbeidstakeren, og som gir grunnlag for umiddelbar avslutning av arbeidsforholdet, foreligger det ingen plikt for arbeidsgiver til å vurdere omplassering.
Dommen kan leses her.
