I forbindelse med bekjempelse av utbrudd av det muterte Covid-19-viruset har Oslo kommune vedtatt forskrift med regulering av drift av bygge- og anleggsplasser i kommunen.
Etter forskriften plikter arbeidsgiver å overholde flere særlige smitteverntiltak, og kan ilegges bøter og fengsel dersom det påvises særlig klanderverdige forsømmelser av tiltakene. Forskriften kan leses i sin helhet her.
Denne artikkelen er ment å gi en kort oversikt over pliktene som nå stilles til drift av en byggeplass i Oslo kommune, samt hvem som står ansvarlig for overholdelse av nevnte plikter. I tillegg knyttes kommentarer til spørsmålet om forskriften kan gi grunnlag for vederlagsjustering. Dersom det er ønskelig med mer utfyllende informasjon, ber vi om å bli kontaktet.
Artikkelen er oppdatert etter ikrafttredelse av Forskrift om Endring i forskrift om smitteverntiltak på Byggeplasser, Oslo kommune, av 23. mars 2021.
1. KORT OM PLIKTENE
Forskriften stiller en rekke krav til den praktiske driften av en byggeplass. Disse er:
- Det skal dokumenteres at Byggenæringens Landsforening sin til enhver tid gjeldende bransjestandard for smitteverntiltak følges gjennom planer og oppslag på byggeplassen. Videre skal det påses at arbeidere har tilstrekkelig kunnskap om smitteverntiltakene i bransjestandarden.
- Munnbind og håndsprit skal være lett tilgjengelig.
- Det skal føres liste over alle arbeidere som har vært på byggeplassen. For å bidra til smittesporing skal følgende informasjon noteres og utleveres til smittesporere ved forespørsel, om nødvendig:
- Navn på person, tidspunkt og dato, telefonnummer og person- og/eller d-nummer.
- Arbeidere med luftveissymptomer skal straks forlate byggeplassen.
- På pauserom skal det påses at det er godt ventilert og at det kan overholdes to meters avstand mellom arbeidere.
- «Samtlige virksomheter» som er involvert i byggeprosjektet skal følge de faglige anbefalingene fra smittevernmyndighetene.
- Arbeidere som motsetter seg testing etter smittevernsmyndighetenes anmodning, skal bortvises fra arbeidsplassen av arbeidsgiver.
Det stilles også krav til at det gås kontrollrunder på byggeplassen. Dette gjennomgås nærmere under artikkelens punkt 2.
I forskriftens § 5 er det bestemt at antall personer på byggeplassen begrenses til personer som er «helt nødvendige[e]» for driften, samt at personer som skal arbeide på byggeplassen ikke kan jobbe på andre byggeplasser så lenge forskriften gjelder. Annet ledd gjør enkelte unntak fra dette og åpner for at gjennomføring av spesialistoppgaver av «kortere varighet, samt nødvendig renhold, fagopplæringsoppgaver og kontroll- og sikkerhetsoppgaver kan utføres på flere byggeplasser», forutsatt at dette personellet testes minst hver syvende dag.
2. ARBEIDSGIVER HAR ANSVAR FOR Å SØRGE FOR AT FORSKRIFTEN FØLGES
Forskriften gjelder både byggeplasser i Oslo kommune, og der Oslo kommune er byggherre. I forskriftens § 2 første ledd defineres byggeplass som «alt bygg- og anleggsarbeid som vil vare utover 15 dager eller den forventede arbeidsmengde overstiger 250 dagsverk». Selv mindre bygg- og anleggsprosjekter kan dermed omfattes av forskriften, og også byggeplasser utenfor kommunen såfremt Oslo kommune er byggherre.
Det følger av § 2 annet ledd at «arbeidsgiver» er ansvarlig for at forskriftens plikter overholdes. Dette vil gjelde alle arbeidsgivere på byggeplassen, slik at byggherren har ansvar for egne ansatte, entreprenøren for egne ansatte osv. I tillegg er det bestemt at den enkelte arbeidsgiver også er ansvarlig for «innleide og selvstendige oppdragstakere». Dette innebærer at entreprenører som leier inn mannskaper, vil være ansvarlig for at disse overholder forskriftens krav.
Ansvar etter forskriften kommer i tillegg til det ansvar som følger av annet regelverk og kontrakt, slik som det ansvar som er lagt til totalentreprenør etter NS 8407 punkt 18.1.
Det er videre bestemt at arbeidsgiveren skal ha en representant til stede på arbeidsplassen når det er mer en 5 ansatte på plassen. Dersom det er mer enn 10 personer til stede skal det i tillegg etableres vakthold med dokumenterbare kontrollrunder av oppfyllelse av smitteverntiltak. Byggherre er i samarbeid med arbeidsgiver ansvarlig for kontrollrundene. Rundene skal gås hver time.
3. KAN FORSKRIFTSKRAVENE INNEBÆRE EN KONTRAKTSMESSIG ENDRING?
Spørsmålet er hvorvidt den nye forskriften er å anse som en endring, og som dermed kan gi grunnlag for vederlagsjustering og fristforlengelse. Forskriften retter seg mot forhold på byggeplassen som entreprenørene og byggherren i henhold til NS 8407 punkt 18.1 og 22.1, NS 8405 punkt 12.1 er forpliktet til å overholde. Bestemmelsene regulerer ikke virkningene av at det oppstår forandringer i lov og forskrift for forholdene på byggeplassene.
Som et utgangspunkt har byggherre og entreprenør plikt til å følge de til enhver tid gjeldende forskrifter. At det vedtas forskrift som regulerer en av partenes plikter vil derfor som hovedregel være noe vedkommende part selv bærer risikoen for.
Det har særlig blitt problematisert om NS 8407 punkt 15.2 kan danne grunnlag for krav om vederlagsjustering gjennom endringskrav. Bestemmelsen gir adgang til å fremme endring der «de avtalte krav til prosessen, jf. 15.1 første ledd, må endres». Punkt 15.1 regulerer blant annet krav til prosjektering, materialvalg og utførelse.
Kravene som oppstilles i forskriften retter seg mot forholdene på byggeplass, og det er vanskelig å se at dette kan endre de avtalte krav til prosessen i den forstand at prosjektering, materialvalg eller utførelse endres, selv om unntak kan tenkes. Det vil også gi dårlig harmoni om et smittevernspåbud- og forbud både skulle danne grunnlag for krav etter NS 8407 punkt 15.2 samtidig som forskriften også vil kunne danne grunnlag for krav etter force majeure regelen i NS 8407 punkt 33.3 hvor nettopp «offentlig påbud og forbud» nevnes som eksempler på force majeure.
Etter vår vurdering vil entreprenøren etter omstendighetene kunne påberope seg forskriften som grunnlag for fristforlengelse (force majeure), men som hovedregel ikke som grunnlag for vederlagsjustering.
4. KAN FORSKRIFTEN DANNE GRUNNLAG FOR FRISTFORLENGELSE SOM FORCE MAJEURE?
I relasjon til spørsmålet om forskriftskravene kan anses å være force majeure og derfor gi grunnlag for fristforlengelse, må det etter vårt syn skilles mellom avtaler inngått før og etter pandemiens start. Videre må det skilles mellom de ulike kravene forskriften setter.
For avtaler inngått før pandemiens start vil forskriften etter vårt syn i seg selv trolig ikke kunne danne grunnlag for fristforlengelse at entreprenøren nå må følge BNL sin smittevernsleder. Denne er løpende oppdatert siden juni 2020 og innholdet er noe en entreprenør bør kunne overvinne følgene av.
Forskriftens begrensning i antall byggeplasser en arbeider kan jobbe på, er imidlertid et mer inngripende tiltak det trolig ikke kan forventes at entreprenøren uten videre kan overvinne. Dersom entreprenøren treffer rimelige tiltak uten å kunne avhjelpe hindringen, vil dette etter vårt syn kunne være grunnlag for fristforlengelse.
For avtalene inngått etter koronapandemien vil det etter vår vurdering kun være en ekstraordinær utvikling av koronapandemien og tiltakene for å begrense denne som kan medføre en force majeure-situasjon. Terskelen er høy. Etter vårt syn er ikke forskriftskravene et utslag av en ekstraordinær utvikling av pandemien, men en hindring partene burde tatt i betraktning ved kontraktsinngåelsen på avtaletidspunktet. Nedstengning av byggeplasser har vært et tema over lengre tid, og at mindre inngripende tiltak vil kunne innføres er en nærliggende risiko for partene.
***
Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS har i mer enn 50 år vært et av landets ledende firmaer innen entrepriserett, og står bak kommentarutgaver til både NS 8405, NS 8406 og NS 8407. Vi bistår entreprenører, byggherrer og rådgivere i bransjen. Ta kontakt om vi kan bistå dere med problemstillinger knyttet til Covid-19 reguleringer i byggebransjen, eller entrepriserett for øvrig.
