Utbruddet av koronaviruset har medført at mange bedrifter sliter økonomisk. De samfunnsmessige virkningene vil trolig bli enorme. En ny lov skal redde ellers levedyktige bedrifter fra unødvendige konkurser. Dette vil medføre at arbeidsplasser og verdier i sikres.
En ny, midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe bedrifter som får økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 (rekonstruksjonsloven) trådte i kraft 11. mai og skal gjelde frem til 1. januar 2022. I denne perioden erstatter den reglene om gjeldsforhandling i konkursloven. Vår spådom er at loven få positiv effekt for norsk næringsliv de kommende månedene.
Hovedformålet med loven er å redusere risikoen for unødvendige konkurser i ellers levedyktige bedrifter som er rammet av akutt svikt i inntektene. Dette kan skyldes koronautbruddet eller andre årsaker. Mange virksomheter opplever nå manglende etterspørsel etter deres produkter eller tjenester, som igjen medfører akutte likviditetsproblemer og underskudd. Virkningene på markedene og samfunnet for øvrig er allerede store. På sikt vil de kunne bli enorme. Rekonstruksjonsloven skal bidra til at virksomheter som under normale omstendigheter er lønnsomme, i større grad kan reddes og arbeidsplasser og verdier sikres.
Loven bygger på en utredning som var på høring høsten 2016. I tillegg har det vært et ønske å harmonisere norsk rett med EUs direktiv 2019/1023 om restrukturering, samt å innføre regler etter inspirasjon fra amerikansk rett (såkalte «Chapter 11»-regler). Av ulike årsaker har ikke utredningen blitt fulgt opp tidligere. Utbruddet av koronaviruset og det påfølgende behovet for raske tiltak har medført et behov for en midlertidig lov. Selv om loven er midlertidig, understreker departementet at det på sikt vil være behov for en permanente lov om rekonstruksjon. Den permanente loven vil bygge på den midlertidige som nå er vedtatt og de erfaringer vi gjør oss frem til årsskiftet 2021/2022.
Dette er de viktigste nyvinningene:
- Det kreves ikke lenger at skyldneren er illikvid for at skyldneren selv skal kunne begjære åpning av rekonstruksjonsforhandling. Det er tilstrekkelig at skyldneren «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer». Dette innebærer at forhandlinger om rekonstruksjon kan innledes tidligere enn før. Videre gis nå kreditor adgang til å begjære åpning av rekonstruksjonsforhandling, forutsatt at kreditor kan sannsynliggjøre at skyldneren «ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller» (illikviditet). Dette betyr at en kreditor eller flere kan, når de ikke får betaling, iverksette tiltak for å sikre sine interesser. Les mer her om åpning av rekonstruksjonsforhandlingen
- Lån til å finansiere driften av skyldnerens virksomhet under rekonstruksjonen og til å finansiere selve rekonstruksjonsforhandlingen sikres med pant i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer med såkalt «superprioritet». Superprioritet betyr sikkerhet foran allerede eksisterende panthavere. Les mer her om finansiering av rekonstruksjonsperioden
- For at et forslag om frivillig rekonstruksjon skal bli vedtatt beholdes kravet om enstemmighet, men med en forenklet prosedyre for vedtakelse. For rekonstruksjon med tvangsakkord erstattes kravet om kvalifisert flertall med et krav om simpelt flertall. På nærmere vilkår kan retten likevel nekte å stadfeste et forslag om rekonstruksjon med tvangsakkord for å verne et mindretall mot urimelige utfall. Les mer her om lovens vedtakelsesregler
- Kravet til likebehandling (ved frivillig rekonstruksjon) og minimumsdividende (ved tvangsakkord) for kreditorene oppheves. Les mer her om dekning til kreditorene
- Det blir enklere å konvertere gjeld til egenkapital. For kreditorene er konvertering av gjeld som hovedregel frivillig for den enkelte, likevel slik at retten på nærmere vilkår gis adgang til å beslutte at ordningen skal omfatte samtlige kreditorer. De selskapsrettslige reglene endres slik at generalforsamlingen kan treffe beslutning om kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse og utstedelse av finansielle instrumenter mv. med simpelt flertall i stedet for to tredjedels flertall. Les mer her om konvertering av gjeld til egenkapital mv.
- Det innføres forbud mot åpning av konkurs og tvangsdekning i skyldnerens eiendeler under hele rekonstruksjonsperioden. Flere kreditorer vil likevel sammen kunne begjære åpning av konkurs hvis de representerer minst halvparten av skyldnerens gjeld. Les mer her om skyldnerens kontrakt mv. under rekonstruksjonsforhandlingen
Verdt å nevne er også at loven inneholder en forskriftshjemmel til å gjøre unntak fra det offentliges fortrinnsrett på dekning av krav på skatt og merverdiavgift mv., samt en forskriftshjemmel til å innføre særlige regler for små foretak med sikte på forenklet rekonstruksjonsforhandling. Det er ventet at regjeringen vil benytte seg av disse forskriftshjemlene.
Vi stiller oss positive til den nye loven, og mener den vil bidra til flere vellykkede rekonstruksjoner og færre konkurser i norske bedrifter. Det vil bli viktig i tiden fremover.
