Nedenfor oppsummerer vi de viktigste endringene:
- Høyere terskelverdi: Den beløpsmessige grensen for når anskaffelsesregelverket kommer til anvendelse heves fra 100 000 kroner til 500 000 kroner. Innslagspunktet er hevet for å avgrense regelverket mot de minste anskaffelsene, frigjøre ressurser til større anskaffelser, samtidig som regelverket harmoniseres bedre med Sverige og Danmark.
- Formålsbestemmelsen: Anskaffelseslovens formålsbestemmelse er endret. I ny formålsbestemmelse fremheves hensynet til effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser, ivaretakelse av sikkerhets- og beredskapshensyn, samt tillitsvekkende opptreden fra det offentlige.
- Utvidelse og samling av regler om samfunnshensyn: Et hovedgrep i lovendringen er at reglene om samfunnshensyn er samlet og løftet inn i anskaffelsesloven, med formål om å gjøre reglene mer tilgjengelige. Blant de viktigste punktene er videreføring av hovedregelen om 30 % vekting av klima- og miljøhensyn, samt lovfesting av regler knyttet til seriøsitet og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, herunder tydeliggjøring av reglene for lønns- og arbeidsvilkår, bruk av lærlinger, betaling via bank og kontroll og -tilsyn.
- Sikkerhet og beredskap: Det innføres en ny bestemmelse som skal tydeliggjøre oppdragsgiveres handlingsrom for ivaretagelse av nasjonal sikkerhet og beredskap. Oppdragsgivere får med det klart og uttrykkelig handlingsrom, men også et ansvar, til å stille krav og kriterier som ivaretar disse hensynene i offentlige anskaffelser – i takt med en stadig mer krevende geopolitisk situasjon.
- Strategi og innovasjon: Loven inneholder en ny plikt for offentlige virksomheter til å ha egne anskaffelsesstrategier- og rutiner, samtidig som loven skal synliggjøre mulighetene for å fremme innovasjon gjennom offentlige anskaffelser. Med en slik plikt må altså oppdragsgivere sørge for å identifisere, prioritere og følge opp samfunnshensyn systematisk på virksomhetsnivå.
I tillegg til ovennevnte endringer, er det vedtatt å oppheve dagens § 4 i anskaffelsesloven som stadfester de grunnleggende prinsippene som gjelder for alle anskaffelser omfattet av regelverket. Per dags dato er det imidlertid ikke besluttet når denne endringen trer i kraft. Regjeringen har varslet at de vil komme tilbake til tidspunktet for dette. Dermed vil prinsippene om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet fortsatt gjelde i tillegg til de nye reglene.
Endringene er første steg i revisjonen av anskaffelsesregelverket. Parallelt med dette pågår EUs revisjon av anskaffelsesdirektivene. Utkast til nye direktiver er ventet innen utgangen av andre kvartal 2026, og regjeringen har varslet at det videre norske arbeidet vil ses i sammenheng med denne prosessen.
Hva bør virksomheter gjøre nå?
Endringene i anskaffelsesregelverket stiller økte krav til systematikk, dokumentasjon og etterlevelse, særlig knyttet til samfunnshensyn, seriøsitet og rutiner på virksomhetsnivå. Dette vil i praksis berøre både offentlige virksomheter og deres rådgivere. Virksomheter som omfattes av anskaffelsesregelverket bør allerede nå vurdere om eksisterende anskaffelsesstrategier og rutiner er tilpasset de nye kravene, særlig når det gjelder samfunnshensyn, sikkerhet og beredskap. Flere av endringene retter seg mot styring og etterlevelse på virksomhetsnivå – områder hvor både juridisk og revisjonsfaglig kompetanse vil være sentralt.
Artikkelen er skrevet av advokat Victoria Bremnes og advokatfullmektig Karl Felix Krafft, i Advokatfirmaet Føyen AS. Føyen bistår offentlige oppdragsgivere, leverandører og rådgivere med anskaffelsesrett, kontrakter og etterlevelse av regelverket.
