Bakgrunnen for saken er en anbudskonkurranse fra høsten 2020 om drift av inntil 800 sykehjemsplasser. Kommunen valgte å reservere konkurransen for «ideelle organisasjoner», det vil si virksomheter som arbeider for ett eller flere sosiale formål og ikke har til hensikt å tjene penger.
De kommersielle aktørene Stendi AS og Norlandia Care Norge AS gikk til søksmål mot kommunen. De mente at alle kvalifiserte tilbydere måtte få delta på like vilkår dersom kommunen først valgte å kjøpe tjenestene fra tredjepart.
Saken ble først forelagt EFTA-domstolen før kommunen tapte saken i både tingretten og lagmannsretten. Høyesterett kom derimot til at anskaffelsesprosessen ble gjennomført innenfor rammene av det norske regelverket for offentlige anskaffelser som gjennomfører EU-regelverket på området. Høyesterett la til grunn at reservasjon for visse tilbydere i utgangspunktet strider med likebehandlingsprinsippet, men at kommunen likevel kunne reservere konkurransen for ideelle aktører på grunnlag av et unntak utviklet av EU-domstolen for anskaffelser av helse- og sosialtjenester. Den aktuelle anskaffelsen ble gjennomført innenfor rammene av dette unntaket.
I dommens avsnitt 100 gir Høyesteretts sin oppsummering av sin gjennomgang av rettskildene. Oppsummeringen viser at statene har et betydelig skjønnsrom til å velge hvordan de skal innrette sitt velferdssystem, herunder rett til å velge å benytte frivillige og ideelle aktører til å yte helse- og sosialtjenester. Vilkårene som er utformet i EU-domstolens praksis, må imidlertid være oppfylt:
- Anskaffelsen må gjelde universelle og solidariske helse- og sosialtjenester,
- den ideelle aktøren må ha til formål å tjene allmenne sosiale interesser, og ikke ha til formål å få økonomisk overskudd, samt at eventuelt overskudd må reinvesteres i samsvar med det ideelle formålet,
- det må offentliggjøres og gjennomføres en anbudskonkurranse, og konkurransegrunnlaget må sikre at vilkårene for å reservere konkurransen blir oppfylt både ved tildeling og ved gjennomføringen av kontrakten.
Høyesterett kom til at vilkårene i anskaffelsesforskriften § 30-2 a var i samsvar med disse kriteriene. Innenfor de rammene som følger av vilkårene, er det derfor et politisk spørsmål hvordan dette handlingsrommet skal utnyttes.
Se lenke til dommen her: HR-2025-2425-A
