Med hjemmel i den såkalte koronaloven har Nærings- og fiskeridepartementet vedtatt to midlertidige forskrifter på selskapsrettens område.
Begge forskriftene inneholder regler for gjennomføringen av generalforsamlinger og styremøter i aksje- og allmennaksjeselskaper, og er dermed av praktisk betydning for mange virksomheter. Nedenfor følger en oversikt over hovedinnholdet i forskriftene, samt noen generelle råd vedrørende utdeling av utbytte.
FOR-2020-03-27-464 (Midlertidig forskrift om unntak fra reglene om fysisk møte i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som følge av utbruddet av covid-19)
Forskriften trådte i kraft 28. mars, og gjelder frem 27. mai, samme dag som koronaloven oppheves. Formålet med forskriften er å legge til rette for at saksbehandlingen i styret, generalforsamlingen og andre selskapsorganer i aksje- og allmennaksjeselskaper kan skje uten fysiske møter. Forskriftens regler går foran aksje- og allmennaksjelovens saksbehandlingsregler for styret og generalforsamlingen, samt saksbehandlingsregler fastsatt i forskrift i medhold av aksje- og allmennaksjeloven, selskapets vedtekter og instrukser.
Styremøter
- Styrets leder kan beslutte at styret skal behandle og avgjøre enhver sak i telefon- eller videomøte, skriftlig eller på annen betryggende måte uten at styremedlemmene er fysisk samlet. Alle styremedlemmene skal så vidt mulig få delta i en samlet behandling av de saker som skal behandles.
- Skjer styrets saksbehandling i fysisk møte, kan ethvert styremedlem kreve å få delta per telefon eller video eller på annen betryggende måte uten å være fysisk til stede. Det samme gjelder daglig leder, revisor og andre der disse har rett eller plikt til å delta.
Generalforsamling
- Styret kan beslutte at generalforsamling skal holdes helt eller delvis uten fysisk møte, herunder ved bruk av telefon- og videomøte eller på annen betryggende måte.
- Styret skal sørge for at alle aksjeeiere kan delta og stemme, og at deltakelse og stemmegivning kan kontrolleres på betryggende måte. Styret kan fastsette nærmere krav til gjennomføringen og deltakelsen av stemmegivning, herunder forhåndsstemming, selv om dette ikke er vedtektsfestet.
- Styret skal sørge for at revisor, daglig leder og andre som har rett eller plikt til å delta, kan delta på generalforsamlingen uten å være fysisk til stede.
- Generalforsamlinger som det er innkalt til i løpet av forskriftens gyldighetsperiode (28. mars – 27. april), kan avholdes i henhold til forskriftens regler.
I selskaper med bedriftsforsamling gjelder forskriftens regler så langt de passer for saksbehandlingen i bedriftsforsamlingen.
Se forskriften i sin helhet her: Lovdata
Tilsvarende unntaksforskrifter er gitt for saksbehandlingen i ansvarlige selskaper mv., samvirkeforetak og stiftelser.
FOR-2020-04-08-731 (Midlertidig forskrift om unntak fra frister i vedtekter om avholdelse av ordinær generalforsamling og ordinært årsmøte for aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19)
Forskriften trådte i kraft 9. april, og gjelder frem til 27. mai, samme dag som koronaloven oppheves. Formålet med forskriften er å legge til rette for at aksje- og allmennaksjeselskaper (og samvirkeforetak) kan følge lovbestemte frister for å avholde ordinær generalforsamling fremfor vedtektsfestede frister om dette, for å avhjelpe negative konsekvenser av utbrudd av covid-19.
Unntak fra vedtektsfestede frister for å avholde ordinær generalforsamling
- Styret i aksje- og allmennaksjeselskaper med vedtektsfestet frist for å avholde ordinær generalforsamling kan bestemme at fristen som nevnt i aksjeloven § 5-5 første ledd / allmennaksjeloven 5-6 første ledd – dvs. seks måneder etter utgangen av hvert regnskapsår, som for de aller fleste selskaper vil si innen utgangen av juni måned – skal gjelde for ordinær generalforsamling i 2020.
Se forskriften i sin helhet her: Lovdata
Særlig om utbytte
Koronaviruset har betydning for den makroøkonomiske situasjonen. I mange bransjer og næringer vil selskapers egenkapital og likviditet påvirkes negativt. Dette utfordrer så vel aksjeeiernes som samfunnets syn på utbytteutdeling. Dessuten utfordrer det selskapenes styrer, som har plikt til å vurdere forsvarligheten av å dele ut utbytte, nærmere bestemt hvorvidt selskapet etter utdelingen vil ha en forsvarlig egenkapital og likviditet, jf. asl. / asal. § 8-1 fjerde ledd. Dersom styret fremmer forslag om utdeling av utbytte i strid med kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet, og generalforsamlingen deretter vedtar utdeling av utbytte i samsvar med styrets forslag, kan det i ytterste konsekvens medføre erstatningsansvar for styremedlemmene, jf. asl. / asal. § 17-1. Vi oppfordrer selskapene til å ta forsvarlighetsvurderingen på særlig alvor under de rådende omstendigheter. Ut fra selskapets kapital- og likviditetssituasjon kan det være nærliggende å foreslå for den ordinære generalforsamlingen å utsette utdeling av utbytte til situasjonen kommer mer under kontroll. Det vil i så fall kunne besluttes å utdele ekstraordinært utbytte på et senere tidspunkt. Aksjelovgivningens regler om utdeling av utbytte på grunnlag av styrefullmakt og på grunnlag av mellombalanser legger også til rette for alternative løsninger.
