Fokuset på klima og miljø i offentlige anskaffelser har lenge vært hett tema. I sommer har det vært ekstra hett. Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) har siden starten av juli avgjort seks saker om miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9. I fem av sakene kom KOFA til at oppdragsgiver hadde brutt regelverket. KOFA beveger seg med dette i retning av en relativt streng praktisering av kravet, med klare krav til oppdragsgivers begrunnelser for å unnta kravet om å vekte klima og miljø i anskaffelsen.
Sak 2025/0726
Oppdragsgiver Statens vegvesen kunngjorde 12. februar 2025 en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale for kjøp av fanggjerde til bruk som beredskap. Anskaffelsens verdi var estimert til 3 millioner kroner ekskl. mva. Pris var det eneste tildelingskriteriet, og spørsmålet for klagenemnda var om oppdragsgiver hadde brutt anskaffelsesforskriften § 7-9 ved å ikke vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent.
Det var på det rene at det ikke var gitt noen begrunnelse i anskaffelsesdokumentene for hvorfor oppdragsgiver ikke hadde vektlagt klima- og miljøhensyn. Det forelå dermed brudd på begrunnelsesplikten i forskriften § 7-9 (4).
Klagenemnda så derfor til etterfølgende begrunnelser og forklaringer i vurderingen av om det var sannsynliggjort at unntaket i § 7-9 (4) var oppfylt. Det ble uttalt at den etterfølgende begrunnelsen eller forklaringen må dokumentere at vilkåret om at det var «klart» bedre å stille krav enn kriterier var oppfylt på kunngjøringstidspunktet. Spørsmålet for klagenemnda var derfor om oppdragsgiver hadde sannsynliggjort at det på kunngjøringstidspunktet var «klart» at det å stille krav ga en bedre klima- og miljøeffekt enn å benytte tildelingskriterium.
Klagenemnda la til grunn at for anskaffelser med beskjeden kontraktsverdi må kontraktsverdien hensyntas ved vurderingen av om begrunnelsen er godt nok dokumentert. I den etterfølgende begrunnelsen viste oppdragsgiver til at anskaffelsens klima- og miljøbelastning i hovedsak knyttet seg til «produksjon av materiell og frakt av dette». Det var derfor stilt krav som skulle gi økt levetid på produktene. Kravene var stilt for å redusere behov for utskiftning, og dermed redusere behov for produksjon og frakt.
Oppdragsgiver viste også til tidligere anskaffelser der de samme kravene var stilt. Basert på dette kunnskapsgrunnlaget vurderte oppdragsgiver at markedet var «modent for et slikt krav som her er stilt». Dersom man i stedet skulle vektlagt forholdene som en del av evalueringen, ville leverandørene fått like god uttelling. Et slikt tildelingskriterium ville derfor ikke vært godt egnet til å skille tilbyderne. Kravene som var stilt, ville forlenge levetiden på varene som skulle kjøpes, og redusere behovet for ytterligere produksjon av tilsvarende varer. På denne bakgrunn kom klagenemnda til at oppdragsgiver i tilstrekkelig grad hadde sannsynliggjort at det å stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen «klart» ga bedre klima- og miljøeffekt enn å stille kriterier, jf. § 7-9 (4).
Til sist konkluderte klagenemnda med at den manglende begrunnelsen ikke hadde virket inn på deltagerinteressen eller utfallet av konkurransen, og det var derfor ikke avlysningsplikt.
Sak 2025/0766
Oppdragsgiver Helse Nord RHF kunngjorde 6. desember 2024 en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av pasienttransporttjenester. Konkurransen var inndelt i ulike anbudsområder, herunder Vestvågøy kommune. For anbudsområdet Vestvågøy var kontrakten delt i to: én for ordinær pasienttransport og én for transport av pasienter som sitter i rullestol. For delkontrakten ordinær pasienttransport var klima og miljø ikke en del av tildelingskriteriene.
Oppdragsgiver mottok to tilbud som begge ble avvist og konkurransen ble avlyst. De to tilbyderne ble deretter invitert til en ny konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring. Den tapende tilbyderen klaget på tildelingsbeslutningen, blant annet med påstand om at konkurransen måtte avlyses som følge av at oppdragsgiver ikke hadde vektet klima- og miljøhensyn med 30 prosent.
For den aktuelle delkontrakten var det stilt obligatoriske krav om at samtlige biler som skulle benyttes måtte være nullutslippskjøretøy. Det var åpnet for at dersom «særskilte forhold» talte for det, ville det kunne bli gitt dispensasjon fra kravet. Spørsmålet for klagenemnda var om det var «klart» at ovennevnte krav ga en bedre miljøeffekt enn om det hadde blitt oppstilt et miljøkriterium som ble vektet 30 prosent.
I anskaffelsen var det utslipp fra kjøretøyene som utgjorde den vesentlige klimabelastningen. Det å stille minstekrav om at samtlige biler skulle være utslippsfrie, ble etter klagenemndas vurdering ansett bedre enn å evaluere leverandørenes antall utslippsfrie biler. Et slikt krav sikret at samtlige biler som ville benyttes var utslippsfrie, og man risikerer dermed ikke at en leverandør med et mindre antall utslippsfrie biler, men lavere pris vinner kontrakten.
Med dette utgangspunktet ble det sentrale for KOFA hvilken betydning det hadde at oppdragsgiver kunne gi dispensasjon fra minstekravet. Oppdragsgiver viste til at kravet var formulert slik på bakgrunn av de undersøkelser og vurderinger som ble gjort i forkant av konkurransen. Disse undersøkelsene var gjort i form av en dialogkonferanse med tilbyderne, hvor miljøkravene ble diskutert. Undersøkelsene avdekket at det i særlige tilfeller kunne være behov for avvik fra det obligatoriske kravet til nullutslippsbiler grunnet pasientsikkerhet. Klagenemnda konkluderte med at oppdragsgiver hadde sikret seg et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag i forkant av utlysningen, og utformet minstekrav som «klart» ga en bedre miljøeffekt enn å vektlegge klima og miljø.
Oppdragsgiver hadde imidlertid brutt begrunnelsesplikten ved å ikke angi begrunnelse for å benytte unntaket. Gjennom en veiledende kunngjøring og en dialogkonferanse var de aktuelle leverandørene kjent med at oppdragsgiver stilte krav fremfor tildelingskriterium om klima- og miljøhensyn. Klagenemnda kunne derfor ikke se at den manglende begrunnelsen hadde hatt betydning for deltakerinteressen eller betydning for utfallet av konkurransen. Det var derfor ikke plikt til å avlyse konkurransen.
Sak 2025/0801
Oppdragsgiver Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Tiltak Rogaland kunngjorde 26. februar 2025 en konkurranse etter forskriften del IV for inngåelse av rammeavtale for arbeidsmarkedsopplærings kurs (AMO-kurs) Yrkessjåfør for førerkort klasse C/CE og klasse D. Anskaffelsens verdi var estimert til 45 millioner kroner ekskl. mva.
Konkurransegrunnlaget oppstilte ikke krav eller kriterier knyttet til klima og miljø. Oppdragsgiver hadde i anskaffelsesdokumentene begrunnet dette med unntaket i § 7-9 (5) om at «anskaffelsen etter sin art» hadde et klimaavtrykk og en miljøbelastning som var «uvesentlig».
Klager anførte at oppdragsgiver hadde brutt regelverket ved ikke å oppstille krav eller kriterier om miljøhensyn, og at konkurransen derfor måtte avlyses.
Klagenemnda konkluderte først med at fordi regelen om klima og miljø i § 7-9 er plassert i del I, gjelder den for alle anskaffelser som gjennomføres etter forskriften. Regelen skal derfor ikke på generelt grunnlag tolkes annerledes ved anskaffelser som gjennomføres etter del IV, enn ved anskaffelser som gjennomføres etter de øvrige delene i forskriften.
Fordi utstyret og kjøretøyet var en integrert i tjenesteytelsen la klagenemnda til grunn at anskaffelsens art var en tjenesteanskaffelse av arbeidsmarkedsopplæring innenfor og ved bruk av tungtransport. Spørsmålet var deretter om anskaffelsen etter sin art hadde «et klimaavtrykk og en miljøbelastning som var uvesentlig».
Klagenemnda gikk konkret til verks og viste til tidligere praksis om at det må foretas en konkret vurdering av arten av det som skal anskaffes. Oppdragsgiver hadde i sin begrunnelse vist til at anskaffelsen omfattet kjøp av menneskelige ressurser som timearbeid og oppdrag, hvor det eventuelle klimaavtrykket og miljøbelastningen vil ligge utenfor hva som kan knyttes til anskaffelsens art. I begrunnelsen viste oppdragsgiver også til DFØs veileder til regler om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser kapittel 7 hvor blant annet tjenester i forbindelse med trening og utdannelse som arbeidsmarkedsopplæring og kurs for spesifikke målgrupper er vurdert til å ha et klimaavtrykk og miljøbelastning som er uvesentlig.
Etter en gjennomgang av oppdragsgivers begrunnelse, foretok klagenemnda en konkret vurdering. Det ble lagt vekt på at tjenestene inneholdt en ikke-ubetydelig andel timer med praktisk opplæring med bruk av kjøretøy, herunder tunge kjøretøy, og at kjøring med disse er forbundet med store klimagassutslipp. Klagenemnda kom dermed til at anskaffelsen etter sin art ikke har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som var «uvesentlig». Vilkårene for å benytte unntaket i § 7-9 (5) var derfor ikke oppfylt og at oppdragsgiver hadde brutt regelverket.
Avslutningsvis vurderte Klagenemnda om oppdragsgiver pliktet å avlyse konkurransen. Her la klagenemnda vekt på at tildelingskriteriene har stor betydning for leverandørene når de vurderer hvorvidt de skal delta i konkurransen og når de utformer tilbudene sine. Klager hadde gjort investeringer i en miljøvennlig bilpark, men hadde i denne konkurransen støtte seg på en annen leverandør for utstyr og kjøretøy. Klagenemnda kunne ikke utelukke at klager ville ha tilbudt egne kjøretøy og utstyr dersom det ble stilt krav eller kriterier knyttet til miljø. All den tid det kunne påvirke tilbudsprisene, kunne det dermed ikke utelukkes at feilen kunne ha påvirket utfallet av konkurransen. Oppdragsgiver pliktet dermed å avlyse konkurransen.
Sak 2025/0819
Oppdragsgiver Åsnes kommune kunngjorde 11. mars 2025 en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av tjenester relatert til sommervedlikehold av kommunale veier, grøntområder og plasser mm. Anskaffelsens verdi var i konkurransegrunnlaget estimert til 12 millioner kroner ekskl. mva.
Av konkurransegrunnlaget fremgikk det at klima- og miljøhensyn i tildelingskriteriene var vektet 20 prosent. Klager hevdet at dette innebar et brudd på plikten til å vekte klima- og miljøhensyn med 30 prosent, og at det ikke var grunnlag for å vekte dette lavere.
Etter forskriften § 7-9 (2) skal oppdragsgivere «vekte klima- og miljøhensyn med minimum tretti prosent». Av bestemmelsens fjerde ledd fremgår det at tildelingskriteriet etter andre ledd kan erstattes med «klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen», dersom det er «klart» at det vil gi en bedre klima- og miljøeffekt og at dette «begrunnes» i anskaffelsesdokumentene. Spørsmålet for klagenemnda var derfor om vilkårene for bruk av unntaket i § 7-9 (4) var oppfylt.
Oppdragsgivers begrunnelse for å benytte unntaket var inntatt i konkurransegrunnlaget. Det fremgikk at det var «satt et relativt strengt miljøkrav til tilbydernes maskiner og redskap for å kunne kvalifisere til konkurransen». Oppdragsgivers krav var stilt i form av et kvalifikasjonskrav om at leverandøren måtte ha maskiner/utstyr/redskap som minimum oppfylte Euroklasse 5/Steg 4. Selv om kravet var stilt som et kvalifikasjonskrav kom klagenemnda til at kravet måtte anses som et krav til egenskapene av tjenesten som skulle anskaffes. Det var imidlertid ikke gitt noen begrunnelse i anskaffelsesdokumentene for hvorfor det var «klart» at miljøkravet ga en bedre klima- og miljøeffekt. Oppdragsgiver hadde dermed brutt begrunnelsesplikten i § 7-9 (4).
I anledning klagesaken ga oppdragsgiver en etterfølgende begrunnelse for hvorfor unntaket var benyttet. Begrunnelsen var at det i tildelingskriteriet ville bli gitt uttelling for «nyere maskiner/redskap enn minstekravet (meroppfyllelse av minstekravet), som i kraft av sin høyere euroklasse gir et enda lavere miljø/klima-avtrykk, og ville telle positivt i vurderingen». Denne begrunnelsen ble vurdert som for knapp. Når begrunnelsen ikke kunne vise til noen konkrete vurderinger for bruken av unntaket kom klagenemnda til at oppdragsgiver hadde brutt plikten til å vekte klima- og miljøhensyn med 30 prosent og at konkurransegrunnlaget var ulovlig. Klagenemnda tok ikke stilling til om det forelå en plikt til å avlyse konkurransen.
Sak 2025/0910
Oppdragsgiver Sykehusinnkjøp HF kunngjorde 8. april 2025 en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale for utførelse av installasjons- og vedlikeholdsarbeid innen rør og VVS. Rammeavtalen hadde en varighet på to år med opsjon på forlengelse i ett + ett år. Anskaffelsens verdi var estimert til maksimalt 45 millioner kroner ekskl. mva.
Kontraktstildeling skulle skje på grunnlag av hvilket tilbud som hadde lavest pris, og klager hevdet at oppdragsgiver ikke kunne gjøre unntak fra plikten til å vekte klima- og miljøhensyn med 30 prosent.
I konkurransegrunnlaget var det gitt følgende begrunnelse for at det ikke var oppstilt tildelingskriterier knyttet til klima- og miljø:
«Det er i denne anskaffelsen ikke oppstilt tildelingskriterium etter anskaffelsesforskriften § 7-9 andre ledd. I Anskaffelsen er det vurdert som klart at bruk av minstekrav til miljøledelsessystem og kildesortering av avfall vil gi en bedre klima- og miljøeffekt enn man oppnår ved å vekte klima- og miljø med 30 %. Effekten som oppnås ved å stille minstekrav er å sikre at leverandøren jobber med miljøledelse. Gjennomført markedsundersøkelse viser at flere potensielle tilbydere oppfyller minstekravene, men ikke alle. Markedet er dermed modent for å sette minstekrav og kvalifikasjonskrav til klima- og miljø. Fastsettelse av slike minstekrav vil etter oppdragsgivers vurdering gi en bedre klima- og miljøeffekt ved at man sikrer at vinnende tilbyders tjenester oppfyller miljøkravene som er satt, noe man ikke er sikret gjennom å vekte tilsvarende krav med 30%.»
Klagenemnda påpekte at det ikke fremgikk av begrunnelsen om oppdragsgiver hadde identifisert øvrige forhold som virket inn på anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning. Omtalen av effekten ved å oppstille krav fremfor å vekte tildelingskriterier med 30 prosent var for generell. Den inneholdt heller ingen henvisninger til kravenes innhold og de konkrete effektene man ville oppnå ved å stille kravene. Klagenemnda kom dermed til at begrunnelsen ikke sannsynliggjorde at det var «klart» at krav i kravspesifikasjonen ga den beste klima- og miljøeffekten. Dette var et brudd på begrunnelsesplikten i § 7-9 (4).
I den etterfølgende begrunnelsen ga oppdragsgiver en utdypende forklaring. Det ble opplyst at anskaffelsens klimaavtrykk og miljøbelastning i hovedsak knyttet seg til avfallshåndtering og indirekte utslipp fra produksjon av materialer, og at det derfor ville gi en bedre klima- og miljøeffekt å stille kravene om avfallshåndtering og miljøledelse. Videre viste oppdragsgiver til at det for avfallshåndtering allerede er stilt strenge krav til leverandørene i avfallsforskriften og TEK17, samt at oppdragsgivers interne rutiner var enda strengere enn de forskriftsfestede kravene. Oppdragsgiver forklarte at det var gjort egne undersøkelser knyttet til materialproduksjon, og disse viste at det var begrensede forskjeller i utslipp. Et tildelingskriterium om materialproduksjon ble derfor ansett å ha liten effekt.
Klager anførte at hvorvidt det anvendes nullutslippsbiler eller ikke ved gjennomføringen av kontrakten, ville ha en betydelig effekt på anskaffelsens klima- og miljøbelastning. Til dette innvendte oppdragsgiver at et tildelingskriterium knyttet til transport, verken ble ansett relevant eller forholdsmessig i forkant av anskaffelsen. Oppdragsgiver pekte på at transport utgjorde en svært liten del av anskaffelsen og at det på grunn av krav til geografisk nærhet var tale om korte transportavstander.
Til tross for oppdragsgivers vurderinger og begrunnelse, la klagenemnda til grunn at transport utgjorde en sentral klima- og miljøbelastning i anskaffelsen av VVS- og rørleggertjenester. Dette skyldtes i hovedsak at kontrakten medførte stort kapasitetsbehov og at leverandørens egne biler skulle benyttes til utførelsen av kontrakten. Oppdragsgiver kunne ikke vise til undersøkelser av markedets investeringer i miljøvennlig bilpark. Herunder hadde oppdragsgiver heller ikke synliggjort at det var vurdert hvilke effekter som kunne oppnås gjennom krav eller tildelingskriterier knyttet til bruk av nullutslippskjøretøy. Klagenemnda kom derfor til at oppdragsgiver ikke hadde sannsynliggjort at det var «klart» at det å stille krav i kravspesifikasjonen ville gi bedre klima- og miljøeffekt enn å oppstille et tildelingskriterium vektet med 30 prosent. Oppdragsgiver hadde brutt regelverket.
Klagenemnda vurderte til sist om feilen medførte avlysningsplikt. Klagenemnda viste til at tildelingskriteriene har stor betydning for leverandørenes vurdering av om de skal delta i konkurransen og ved utforming av tilbudene. Både tildelingskriterienes innhold og vekt har betydning for hvilke prioriteringer leverandørene gjør for å utforme konkurransedyktige tilbud. Et tildelingskriterium om klima og miljø skulle minimum vært vektet med 30 prosent, og det var ikke mulig å forutsi hvordan dette hadde påvirket tilbudsutforming eller rangering av tilbudene. Klagenemnda kom derfor til at feilen kunne ha påvirket konkurranseutfallet, og ikke kunne rettes på annen måte enn ved avlysning. Oppdragsgiver pliktet derfor å avlyse konkurransen.
Sak 2025/0978
Oppdragsgiver Kristiansand og Vennesla kommune kunngjorde 21. januar 2025 en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale for rørtjenester. Anskaffelsens verdi var estimert til 85 millioner kroner ekskl. mva.
Kontraktstildeling skulle skje på grunnlag av «Pris» vektet 60 prosent, og «Løsningsbeskrivelse» vektet 40 prosent. Klager hevdet at oppdragsgiver ikke kunne gjøre unntak fra plikten til å vekte klima- og miljøhensyn med 30 prosent.
I konkurransegrunnlaget var det gitt følgende begrunnelse for at det ikke var oppstilt tildelingskriterier knyttet til klima- og miljø:
«I dette oppdraget har oppdragsgiver valgt å stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, i stedet for å ha klima- og miljøhensyn som tildelingskriterium. Klima- og miljøkravene er absolutte. I tillegg er kravene på et høyt nivå sammenligna med hva som er rasjonelt mulig å oppnå for dette oppdraget, og kravene omhandler mange av de mest sentrale forholdene som hvor det er relevant å stille krav til klima- og miljøhensyn. Det vurderes på bakgrunn av dette som klart at dette vil gi en bedre klima- og miljøeffekt, jf. anskaffelsesforskriften § 7-9 fjerde ledd.»
Oppdragsgivers klima- og miljøkrav var stilt i form ulike absolutte krav, samt ulike evalueringskrav som skulle evalueres som en del av tildelingskriteriet «Løsningsforslag».
I anledning klagesaken hadde oppdragsgiver utdypet sin begrunnelse overfor klagenemnda. Oppdragsgiver forklarte at det ikke ble vurdert som hensiktsmessig å stille minimumskrav om bruk av elektriske kjøretøy, da alle leverandørenes kamerabiler er fossilbiler. Fordi klager ikke hadde imøtegått disse påstandene ble oppdragsgivers forklaring lagt til grunn.
Med forbehold om hvordan saken var opplyst for klagenemnda, var konklusjonen at oppdragsgivers begrunnelse var tilstrekkelig, og at det ga en «klart» bedre klima- og miljøeffekt å oppstille de klima- og miljøkrav som var gjort i denne konkurransen, enn å oppstille et tildelingskriterium vektet 30 prosent. Det forelå følgelig ikke brudd på regelverket.
